|
||
 |
Tinget var både en forsamling og et samlingssted der alle frie menn i et område, gjerne en bygd, kom sammen for å løse konflikter. Hovedoppgaven var å dømme i tvister. En særlig viktig oppgave var å begrense blodhevnen og erstatte den med bøter. |
| Tinget er
den gamle nordiske betegnelsen på forsamlingen av frie
menn innenfor et bestemt geografisk område. Her samlet
de seg for å drøfte saker av felles innteresse. Tinget
er også betegnelsen på stedet der tingsamlingen blir
holdt.Skriftlige
kilder fra middelalderen viser
at det fantes flere forskjellige tingforsamlinger. Alltinget omfatter et mindre geografisk område, en bygd eller en del av fylke. Der hadde alle frie menn rett og plikt til å møte. Mennene representerte husstanden på tinget, enker og uføre bønder kunne møte om de selv ønsket det. Det var store bøter for å unnlate å møte på tinget. De lokale tingene skulle kalles sammen ved hjelp av budstikke når noen hadde behov for det. Lagtinget dekket et større geografisk landområder eller hele landsdeler, og var et representasjonsting. Disse tingene hadde både dømmende og lovgivende makt i saker som ble appellert til lagtinget fra lavere ting. Lagtingene ble institusjoner som forhandlet med kongemakten. Lovene ble i førkristen tid bevart og formidlet muntlig. På slutten av 1000-tallet, begynnelsen av 1100-tallet skrev man ned de viktigste lovene fra lagtingene. Disse lovene kalles landskapslovene. I Norge var det i første rekke Gulatingsloven og Frostatingsloven som var de mest aktuelle. |