ØKONOMISKE FORHOLD
|
ØKONOMISKE FORHOLD |
|
 |
 |
 |
| Nettopp det
forhold at det var kongen som fikk knesatt kristendommen
i Norge, fikk også innflytelse på den økonomiske
utviklingen for kirken og de geistlige. Bygging av kirker ble betalt av kongen, og kirkelig jordegods ble lagt til dem, noe som medvirket til at kirken etterhvert ble økonomisk uavhengig av kongen. Kirken var likevel avhengig av ytelser fra landets befolkning, og den helt avgjørende reformen på dette området var innføringen av tienden. Kirkens sterke økonomiske stilling i samfunnet var i stor grad med på å prege samfunnsutviklingen. Kirken kunne lønne mange menn som tok seg av ulike saker både for kirke og konge. I enkeltmenneskenes liv grep grep kirken langt sterkere inn enn kongemakten. Kirkens inntekter og organisasjonsapparat stod også i forhold til dette. De drev med folkeopplysning og stod for så godt som all organisert undervisning i middelalderen, dette kom også kongehuset og det verdslige aristokrati til gode. Kirken kunne også finansiere tidens åndsliv og kunst. Kirkens inntekter var i høymiddelalderen langt større enn kongedømmets inntekter, men likevel var ingen av de sosiale hovedgruppene i samfunnet sterke nok til å overgå hverandre, og til å trosse kongemaktens interesser. Sett fra kirkens synspunkt var et riksomfattende kongelig regjeringsapparat en forutsetning for fred og ordnede forhold i samfunnet. |