KRONINGSEDEN.

Til andre undervisningsopplegg"

TILBAKE TIL STARTSIDEN

TIDLIG HØYMIDDELALDER

 BEGREPET RIKSSAMLING

KRISTENDOMMENS INNFØRING OG UTBREDLSE

FORHOLDET MELLOM KONGE OG KIRKE

Kroningen var en revolusjonerende begivenhet i norsk politisk liv. Den hadde bakgrunn i den kirkelige oppfatningen av kongedømmet som et embete innstiftet av Gud. Gjennom salving og kroning innsatte kirken på Guds vegne kongen i embetet. Den kirkelige kongevielsen ble regnet nesten som et sakrament.

I kroningseden tok det norske kongedømmet parti for den gregorianske siden i pavestriden, og stadfestet det kirkelige reformverket fra 1152/53. Magnus Erlingsson forpliktet seg også til å øve rettferd mot alle undersåtter, han skulle være en rettferdig konge (rex iustus).

Med kroningseden ble det i Norge introdusert en politisk teori om et gudgitt kongsembete med to hovedoppgaver: Det skulle håndheve lov og rett mot alle, og det skulle stå i et gjensidig støttende og tjenende forhold til en pavelig ledet kirke.

Tilbake