KRISTENDOMMENS
INNFØRING OG UTBREDELSE
|
KRISTENDOMMENS INNFØRING OG UTBREDELSE |
|
 |
 |
 |
| Rundt
år 800 starter de store vikingtoktene. Gjennom disse
ferdene møtte vikingene nye folkegrupper og nye
kulturer. På denne måten fikk de også kjennskap til
kristendommen. Gudstjenester, dåp og kristen fromhet gjorde inntrykk på vikingene. Mange begynte å ta etter disse skikkene. Noen av vikingene lot seg primsigne. Kristendommen slo rot i landet ved at det ble bygget kirker, og ved at det ble etablert en kristen kultus i tilknytning til disse. Det tok likevel flere hundre år før en kan si at kristendommen hadde fått feste i folkesjelen. En av årsakene til dette var at den nye tro representerte noe fundamentalt nytt. Tankene om et liv etter døden og om guddommelig gjengjeldelse ble kjent for vikingene. Gjennom skriftemålet lærte de å forstå hva synd,skyld og tilgivelse var. Den nye religionen lot seg ikke forene med de gamle idealer som var ære,makt,et godt ettermæle og blodhevn. Blodhevnen var en æresak for ætten. Det var i første rekke fra England at vi i Norge fikk de første kristne impulser. Dette hang sammen med vikingenes sterke orientering mot vest, og at de tre store misjonskongene, Håkon Adelsteinsfostre, Olav Trygvason og Olav Haraldson, hadde forbindelser til England. De var blitt vunnet for kristendommen mens de var der. Disse kongene hadde med seg prester og biskoper fra England i sine forsøk på å kristne landet. Etter Olav Haraldsons død på Stiklestad fant det sted et avgjørende skifte i folks holdninger til kristendommen. Først da regner en med at den nye religionen fikk virkelig feste i folks bevissthet. Dette blir knyttet til angeren over å ha felt Olav, dessuten var det stor misnøye med det nye styret av landet. Ryktene om jærtegn og mirakler knyttet til Olavs lik styrket troen på de tanker og verdier som han hadde representert og kjempet for. Kristningen av landet ble gjort som et ledd i omorganiseringen og innordningen av lokalsamfunnene under kongemakten i et landsdekkende fellesskap.Kongen hadde i tillegg til de religiøse, både økonomiske og politiske grunner til å drive dette arbeidet. Som en viktig brikke i kristningsarbeidet ble det bygget lokale menighetskirker, som etterhvert ble lagt inn under biskopens kontroll. Dette nettverket gjør at kirken allerede i denne første fasen blir en sentral institusjon som står for det første riksdekkende fellesskapet i Norge. |