DEN INDRE RIKSSAMLINGSPROSESSEN
|
DEN INDRE RIKSSAMLINGSPROSESSEN |
|
| Årsakene
til at den ytre rikssamlingsprosessen tok så lang tid
var blant annet at oppbyggingen av de administrative
apparat og styringsorganer, som var nødvendig for å
binde riket sammen, mer uavhengig av kongens person,
også var en lang og møysommelig prosess. Det er denne
prosessen vi kaller for den indre rikssamling. Prosessen
startet samtidig med den territorielle rikssamlingen, men
skjøt for alvor fart i andre halvdel av 1100- tallet.
Kirken var en sentral aktør i dette arbeidet. Overalt kunne kristningen gjøres til ledd i omorganiseringen og innordningen av lokalsamfunnene under kongemakten. Landet ble etterhvert dekket av lokale menighetskirker, som i økende grad kom under kontroll av biskopene. Dermed var det skapt et kirkelig apparat som dannet det første virkelige bindevevet i et landsomfattende samfunnsfellesskap. Som kirkens beskytter og øverste leder fikk kongen både makt og en opphøyd stilling i samfunnet. Innenfor geisteligheten fant kongen folk som var særlig skikket som rådgivere og hjelpere. De kunne lese og skrive og de hadde kjennskap til en mer velutviklet samfunnsorganisasjon fra utlandet. De geistelige ble også talsmenn for kongens sak overfor folket. |