BLODHEVN.
|
BLODHEVN. |
|
 |
 |
| På bildet til høyre ser vi dronning Gunnhild som egger opp sønnene sine til å drepe Sigurd jarl i Trøndelag. |
| Svaret på
ærekrenkelser var hevn, og hevn var ensbetydende med
drap. I noen tilfeller kunne tvistemål avgjøres på tinget med forlik og pengebøter. Men dersom en manns ære var krenket var det bare en løsning, blodhevn. Selv i kristne middelalderlover var hevn tillatt i en rekke tilfeller. Hevn var i likhet med æren viktige redskaper for å opprettholde orden i samfunnet. Uten trusselen om hevn ville overgrep vært alminnelig. Hevnen var en plikt, ingen kan motta bøter for en rettskrenkelse mer enn tre ganger hvis han ikke i mellomtiden har hevnet seg, står det i Gulatingsloven.Hevnen var ikke nødvendigvis en straff mot den som hadde begått krenkelsen eller drapet, den kunne like gjerne påføres en av hans slektninger. Frendene til den krenkede hadde plikt til å hevne seg med et nytt drap. Gjennom hevndrapet viste de at de ikke tålte å bli krenket. |