BEGREPET RIKSSAMLING.
|
BEGREPET RIKSSAMLING. |
|
| Utgangspunktet for dette landet som
ved inngangen til historisk tid blir kalt for Nordweg,
var at det var klare sosiale og kulturelle bånd mellom
folk fra ulike landsdeler. En godt utviklet skipsbyggingsteknikk gjorde det mulig å drive handel og varebytte
langs kysten, og også med utlandet. Vi vet med
utgangspunkt i sagalitteraturen og arkeologiske funn, at
nordmenn dyrket de samme norrøne guder. Folk var i første rekke knyttet sammen i ættefellesskap, dette gav trygghet både økonomisk og sosialt.Folk var også religiøst knyttet sammen gjennom fedrekult. I enkelte områder av landet er det funnet materiale som tyder på at menneskene har vært organisert i større enheter som f.eks. en bygd, eller i større regioner, som sannsynligvis har vært styrt av en høvding. Disse større felleskapene krevde en bedre organisering på alle områder. Når vi i dag snakker om rikssamlingsprosessen eller statsdannelsen i Norge, betyr det at vi på de fleste områder fikk et mye større og mer forpliktende, riksdekkende fellesskap. Det ble utviklet en politisk og administrativ organisasjon som etterhvert ble felles for hele landet. Vi fikk også et rettslig, religiøst og militært fellesskap. Vi skiller mellom en ytre og en indre rikssamling. |