|
||
| For det
førkristne mennesket var livet alt. Regnskapet ble gjort
opp på jorden og ikke i himmelen. En mann ble bedømt ut
fra sine handlinger på jorden. Alt dreide seg om å leve
og dø med ære. Æren var den viktigste rettesnoren for
menneskets oppførsel og handlemåte, og anseelse og
æresbevissthet var et kjennetegn på den frie mann og
kvinne. Æren rommet alt det som et menneske helst skulle være, og den forutsatte frihet til å bestemme over egne handlinger. Den som levde opp til ærens krav ble høyt aktet. Trellen hadde ingen ære fordi han ikke hadde noen frihet. Æren forutsatte evne og styrke til å hevde friheten, derfor hadde barn ingen ære og de gamle risikerte å miste den. Æren stilte ulike krav til menn, kvinner, til de unge, til krigere og til bønder. Æren var avhengig av makt og sosial status, men alle frie menn hadde en ære å ta vare på. Æren var en nødvendig betingelse for fred og orden i et samfunn som ikke hadde en sterk overordnet makt. Svaret på ærekrenkelser var hevn. |