England og Skottland er foregangsland når det gjelder temaundervisning i skolen. Jeg har vært på besøk både i fådelte skoler og skoler med flere parallellklasser i begge land og har opplevd hvordan de underviser. Eksempler fra disse skolene finner du i oppgaven som ligger lenger ned på siden.

I mitt arbeid med denne prosjektoppgaven har jeg vært innom svært mange nettsider for å finne stoff. Jeg fant også undervisningsopplegg fra USA med eventyr som tema. Det er her spesielt lagt vekt på aktiviteter som inkluderer en interessant og spennende matematikk- og naturfagundervisning. De fleste fag er med i temaet. Lenkene under er til undervisningsopplegg med tre forskjellige eventyr.

De tre bukkene Bruse
De tre små griser
Gullhår og de tre bjørnene
 
På resten av siden kan du lese mer om tema- og prosjektarbeid knyttet til IT i min moduloppgave skrevet tidligere i dette studiet.

Oppgåve 2:
Tema- og prosjektarbeid er arbeidsmåtar som har stor plass i den nye læreplanen for grunnskulen. Informasjonsteknologi er også tenkt inn i ein slik samanheng. Det står mellom anna slik:
"Elevane bør utvikle evne til å kunne nytte elektroniske hjelpemiddel og medium kritisk og konstruktivt og som praktisk reiskap i arbeidet med fag, tema og prosjekt."
Gjer greie for korleis ein kan gjere nytte av ulike sider ved informasjonsteknologien i samband med tema- og prosjektarbeid.
 

I første del av oppgaven har jeg valgt å se litt nærmere på hva tema- og prosjektarbeid er og hvorfor disse arbeidsmåtene har fått så stor plass i grunnskolen etter Reform -97. Videre vil jeg også se på hva slag konsekvenser nye arbeidsmåter får for lærerrollen. I andre del av oppgaven vil jeg ta for meg hvordan de ulike sider av informasjonsteknologien kan benyttes i tema- og prosjektarbeid. Dette vil jeg knytte til egne og nokså begrensede erfaringer, men mest til andres erfaringer som jeg har fått del i gjennom studiebesøk, forelesninger, artikler i tidsskrifter og på Internett. I tillegg har jeg også brukt "Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen" og "IT i norsk utdanning - Plan for 1996-99" som viktige dokumenter i utarbeidelsen av oppgaven.
 
Reform -97 og det nye Læreplanverket for grunnskolen legger opp til nye arbeidsmåter.  Tema- og prosjektarbeid blir en viktig arbeidsform i den nye grunnskolen. I "Prinsipp og retningslinjer for opplæringa i grunnskulen" blir det sagt at innholdselementer i temaer i hovedsak skal hentes fra planene for fagene og baseres på barnas erfaringer, interesser og forutsetninger. Tema-arbeid skal være den viktigste arbeidsmåten på småskoletrinnet med minst 60% temaorganisert opplæring. Også videre på mellomtrinnet er tema- og prosjektarbeid vektlagt. Her skal minst 30% av tida hvert år brukes til denne arbeidsmåten. På ungdomstrinnet skal minst 20% av det samlede årstimetallet brukes til tema- og prosjektarbeid.

Når jeg i begynnelsen nevner tema- og prosjektarbeid som "nye arbeidsmåter", er nok dette en sannhet med modifikasjoner. Mange lærere er nok kjent med denne måten å organisere lærestoffet på og har benyttet disse arbeidsmåtene i mer eller mindre grad tidligere. Vi er mange som er kjent med begrepene "tverrfaglig undervisning", "integrert dag", "selvstyrt uke" og har gjennomført diverse prosjekter for å avbryte den daglige rutine som har vært mye lærerstyrt. Heldigvis for noen blir det ikke altfor stor overgang til Reform -97. Det som er den største forskjellen, er at nå blir alle nødt til å ta disse arbeidsmåtene i bruk.

Hva er så tema- og prosjektundervisning og hvorfor skal vi gjennomføre disse arbeidsmåtene?
Temaundervisning kan likestilles med tverrfaglig undervisning og defineres som "presentasjon av lærestoff  på tvers av fag ordnet i en meningsbærende enhet". Temaundervisning fokuserer altså på ordningen av innholdet, og målet er en helhetlig undervisning for å få et økt kunnskapsnivå. Med skolestart for 6-åringer har nye arbeidsformer som også ivaretar denne aldersgruppens behov for aktivitet og lek, tvunget seg fram.
 
 

Prosjektundervisning vektlegger arbeidsmåten og har en klar arbeidsplan som kan deles inn i seks ulike faser:
1. Temavalg
2. Planleggingsfase
3. Problemformuleringsfase
4. Gjennomføringsfase
5. Presentasjonsfase
6. Evalueringsfase

Prosjektarbeidsmetoden kan benyttes i temaarbeid og prosjekt kan være tverrfaglige / ha utgangspunkt i et tema, så tema- og prosjektarbeid kan brukes samtidig eller uavhengig av hverandre. Begrunnelsen for å benytte begge, er at elevene gjennom større deltakelse og medinnflytelse skal bli mer aktive. De skal lære seg å ta beslutninger, løse problemer og gis muligheter til å utnytte sine kreative evner.

Nye arbeidsmåter i skolen fører også med seg endringer i lærerrollen. Lærerrollen har allerede gjennom de siste årene endret seg sterkt. Fra tidligere å være en ren kunnskapsformidler er læreren i stadig større grad også blitt en omsorgsperson. I dag omtales læreren som veileder og leder av elevenes arbeidsfellesskap. For å belyse endringer i lærerrollen vil jeg ta med to sitater fra læreplanverkets generelle del:
"Den viktigste av alle pedagogiske oppgaver er å formidle til barn og unge at de stadig er i utvikling, slik at de får tillit til egne evner."
Videre sier læreplanverket:
"En god lærer kan sitt stoff, og vet hvordan det skal formidles for å vekke nysgjerrighet, tenne
interesse og gi respekt for faget."
Eller som William B. Yeates så treffende har sagt det:
"Undervisning er ikke å fylle et spann, men å tenne en ild."

Endringer i arbeidsmåter og dermed endring av lærerrollen, er utfordringer som kan være vanskelige. Mange lærere føler seg trygge i den måten de har undervist på og i den rollen de har hatt som kunnskapsformidler, og vil føle det som en stor overgang og kanskje som en trussel å måtte ende arbeidsmetoder og sitt eget forhold til undervisningen. Selv har jeg erfart det utrygge i overgangen til å bli observatør til seksåringenes frilek og den "kaos -angst" nye arbeidsmåter ofte medfører for en lærer som er vant til å ha "kontroll" over det som skjer i klasserommet.
Erfaringer fra skoler som har brukt data en tid, viser at databruken har positive virkninger både på elevrollen og lærerrollen:
? elevene blir mer aktive
? elevene får mer ansvar for egen læring
? lærerens dominerende rolle minsker

Læreplanverket understreker viktigheten av informasjonsteknologi ved at det nevnes særskilt i de nye arbeidsmåtene og spesielt innenfor nesten alle fagene. "IT i norsk utdanning - Plan for 1996-99" sier i tillegg hvorfor det er blitt så viktig med informasjonsteknologi:
"Norge har ambisjoner om å ha et utdanningssystem som er blant de fremste i verden, både når det gjelder kvalitet og innhold."
IT skal være et hjelpemiddel til å oppfylle dette. Videre sier planen:
 
 

"Norske elever,… skal bli personlige EDB - brukere i den forstand at de er i stand til å utnytte IT i læringsarbeid hvor IT kan gi merverdi til læringen og at de har grunnlag for å ta i bruk IT i arbeidsliv og fritid."

Det er en del rammefaktorer som må oppfylles før informasjonsteknologi kan bli en integrert del av alle elevers skolehverdag. For det første må skolene ha det nødvendige utstyr både når
det gjelder maskiner og programvare. Videre må lærerne få kompetanse som setter dem i stand til å ta i bruk denne nye teknologien. Da tenker jeg ikke bare på kompetanse innenfor
verktøyprogram, "lære for å bruke", men spesielt kompetanse innenfor fagmetodiske områder og hvordan IT kan fremme læring, "bruke for å lære".
I tillegg er den en del lærere som er skeptiske til og motstandere av den nye teknologien. Årsakene kan være mange; noen føler frykt fordi de ikke behersker dette nye mediet mens andre uttrykker skepsis på grunn av det ikke er godt nok dokumentert at bruk av informasjonsteknologi fremmer læring.

Til tross for skepsis, frykt og motstand må vi innse at informasjonsteknologi er kommet for å bli i skolen på lik linje med i samfunnet ellers. Datamaskinen er et teknisk gode og et hjelpemiddel som kan forenkle hverdagen for elevene. Bruksområdene for data er mange, men jeg vil her dele dem inn i to hovedgrupper:
1. Et teknisk hjelpemiddel
2. Et undervisningshjelpemiddel
 
Som teknisk hjelpemiddel har data mange bruksområder i forhold til tema- og prosjektarbeid.
For eksempel kan et tverrfaglig tema i småskolen nettopp være å lære seg å bruke verktøyprogram på data. Her fins det en god del på markedet, både tastaturtreningsprogram, tekstbehandlingsprogram, tegneprogram og presentasjonsprogram. Elevene kan lære å bruke verktøyprogram til å skrive, tegne og presentere oppgaver de har gjennomført i et tema.
Et eksempel på dette, er noe som jeg fikk kjennskap til gjennom et studiebesøk på en tredelt skole utenfor Leeds sommeren 1996. Skolen, en Primary School, med ca 50 elever, hadde hatt EM i fotball som tema. Temaet var aktuelt siden det også ble spilt kamper på  Elland Road i Leeds. Som en oppfølging holdt nå elevene på med kroppen og hvordan de kunne holde den i form. Data ble blant brukt til å presentere "10 step awards" på veggen i den lille gangen utenfor klasserommene. Det var en friidrettskonkurranse hvor elevene i løpet av et par uker skulle prøve seg i ulike øvelser og gjenta øvelsene for å se om de forbedret seg. Alle elevene i de to eldste klassene var med på dette, og resultatene ble av elevene selv ført i en database etter hvert som de utførte øvelsene. Skolen hadde to maskiner til disposisjon for elevene. Alt skriftlig materiell som ble presentert på veggene i klasserommet i forbindelse med alle temaer skolen jobbet med, var skrevet på data. Det var tydelig at elevene var fortrolige med de program (tekstbehandling og databaser) som skolen hadde. Elevene gikk til datamaskinene og utførte oppgavene der uten hjelp av lærerne. Datamaskinene var plassert i et lite "mediatek" mellom to klasserom sammen med andre læremidler som elevene kunne benytte seg av i læringa.

Som teknisk hjelpemiddel brukes informasjonsteknologi også til elektronisk post. Her ser jeg store fordeler i tema- og prosjektarbeid. Kontakter kan knyttes med andre skoler / elever både i inn- og utland. I ulike prosjekter kan elever ta kontakt med personer og få førstehåndsinformasjon om det de søker. Det fins eksempler på mange prosjekter som har

begynt som elektronisk post-utveksling mellom lærere ulike steder og endt opp som store prosjekter lag ut på Internett. Her vil jeg spesielt nevne "The Viking Network Prosjekt" selv om det ble utført i videregående skole.

Et prosjekt som har vært gjennomført på data av den ene ungdomsskolen i vår kommune, er et værvarslingsprosjekt. Det var oppstarten av dette prosjektet som førte til at skolen fikk sin første datamaskin knyttet til Internett. I dag har skolen egen hjemmeside og elever i 10. klasse har mulighet til å lage egne hjemmesider som tilvalgsfag.

Med elektronisk post kan også elever brevveksle med andre elever, intervjue personer og skaffe seg informasjon i tilknytning til prosjekter. Dette kan gjøres også på engelsk. I tillegg kan ferdigheter i engelsk prøves og utbedres via samtaler direkte på nettet (Internet Relay Chat). Dette har vært prøvd med hell blant annet av Karlsøy skole i Troms.

Internett har uante mengde av informasjon som kan benyttes i forbindelse med tema- og prosjektarbeid. Problemet er at der fins så mye at elever kan få vanskeligheter med å finne det de har bruk for. Introduksjonskurs på Internett er laget også for barn. Videre kan lærere lage "søkestier" for elever slik at de ikke skal "gå seg vill" når de søker etter stoff til oppgaver / prosjekter. Ved å gjøre dette unngår også lærere at elever kommer bort i stoff som ikke er passende for dem.

Så over til bruk av pedagogisk programvare eller undervisningsprogram. Det er kommet en god del på markedet det siste tiåret. CD-rom med multimedia og interaktive programmer er kommet inn i skolene også. Det kan være en rekke fordeler ved å bruke undervisningsprogram. Det blir sagt at de:
? fremmer motivasjon for læring
? gir feedback
? er interaktive
? automatiserer ferdigheter
? gir  muligheter for individualisering

Alt dette kan nok være riktig. Jeg vil kommentere noen av disse punktene. Når det gjelder det første punktet, kan vi ikke med sikkerhet si hvor mye av motivasjonen som skyldes nyheten ved å ta det nye mediet i bruk. Når det gjelder feedback er den umiddelbar og eleven trenger ikke vente på en lærer som "aldri" har tid til å komme til henne. Elevene ved min skole er svært fornøyde med både "klistremerkene" de får i en del programmer og muntlige tilbakemeldinger enten det er tale eller bare en lyd.
Jeg har brukt undervisningsprogram i forbindelse med temaer både i norsk, matematikk og engelsk, og jeg synes den største fordelen er de store muligheter for individualisering og tilpasset opplæring. Åpne program kan tilpasses den enkelt, i andre program kan vanskelighetsgrad velges, og når jeg underviser i en udelt skole, er det en stor fordel å ha muligheter til hurtig å tilpasse programmet til fire ulike alderstrinn.

Jeg ser med andre ord at undervisningsprogram i tema-arbeid  brukt som et av flere hjelpemidler til å fremme læring, har mye positivt i seg. Et eksempel fra min egen hverdag:
Seksåringene har eventyr som tema. Her kan undervisningsprogram som inneholder eventyr brukes som en del av læringen i ulike ferdigheter, både begrepsinnlæring, telling, rekkefølge og muntlig framstillingsevne. Selv har jeg lest eventyr til elever på fem og et halvt år som etterpå har lekt / dramatisert eventyret. I tillegg har 3. klasse-elever tatt med seg hver sin nybegynner på datamaskinen og instruert henne i hvordan eventyret kan brukes på "Min

verden". Etterpå har den minste gjenfortalt eventyret til medeleven ved hjelp av dataprogrammet. Dette fremmer læring på mange områder, ikke minst samarbeid og sosial læring.

Jeg kan ikke holde meg  fra å nevne skolebiblioteket i forbindelse med informasjonsteknologi og tema- og prosjektarbeid. I vår kommune er det som i så mange andre kommuner, dårlig stelt med skolenes bibliotek. Når vi vet hvor viktig det er å ha tilgang på informasjon, så kommer vi ikke forbi at skolebibliotekene må oppdateres. I vår kommune er det på gang et formalisert samarbeid mellom sjefsbibliotekaren og representanter fra skolene. Dette samarbeidet har på sikt som mål å få lagt skolenes bokmasse på data og alle skolene knyttet via et intranett til en database / søkebase i hovedbiblioteket, slik at det vil være mulig for alle skoler å få informasjon om litteratur som fins på de ulike skoler.

Som avslutning vil jeg ta med at jeg arbeider ved en udelt skole med 10 elever, alle jenter. Vi har 1,3 lærerstilling og en lærling i barne- og undomsarbeiderfaget. Skolen har en datamaskin tilgjengelig for elevene. Denne maskinen ble innkjøp i 1994 ved hjelp av ekstramidler til en spesialelev. Alle elevene fikk den gang som nå, benytte maskinen. Som jeg tidligere har nevnt, er mine erfaringer med data svært begrensete. Men det har ikke begrenset meg i å se de muligheter som informasjonsteknologien gir. Når det gjelder tema-arbeid har jeg prøvd ut dette i prosjekt med seksåringer to år før Reform -97.
Jeg vil i avslutningen ta med et eksempel fra et studiebesøk ved en todelt skole i Skottland denne høsten. Skolen er svært gammel og ligger i et landlig område i utkanten av Inverness. Mangler og trangboddhet til tross: Skolen hadde to datamaskiner som flittig ble brukt i temaundervisningen. Da jeg var på besøk, var Europa og spesielt Norge, tema. Elevene intervjuet  oss gjester og førte opplysningene inn på data.

Mange skoler har kommet lang når det gjelder bruk av informasjonsteknologi. Vi skal ikke bli eksperter innen datateknologi. Undervisning er vår profesjon, og vår ekspertise skal brukes til best mulig tilrettelegging for læring. Derfor kan vi ikke som profesjonelle lærere avvise den nye teknologien, men vi bør heller ikke ukritisk ta den i bruk. Vi må få forståelse for teknologiens nytte, ta del i diskusjonen om de pedagogiske konsekvenser den får og være med på utforming av kreativ og sosial fagmetodikk for bruk av informasjonsteknologi. Det er en utfordring vi må ta på alvor.
 
 Tilbake