Ofte er lyrikk blitt kalt den "subjektive sjangeren", fordi lyrikerene gjennom diktene sine gav uttrykk for stemninger og følelser.

I utgangspunktet var lyriske tekster i bunden form, dvs. tekster som ble skrevet etter bestemte mønster.  Den bundne formen kjennetegner ikke lenger lyrikken.  Formen kan variere fra et fast mønster til såkalte "frie vers".

                                    Ubunden form:  Dikt som mangler rim og fast rytme.
                                    Bunden form:     Dikt med rim og fast rytme.

Grensen mellom ulike sjangere er gradvis blitt visket ut.  Av og til møter man uttrykk som 'prosadikt' og 'lyrisk prosa'.  Dikterene eksperimenterer hele tiden med lyrikkformen.
 

1.  Rim

a) Allitterasjon eller bokstavrim.

Bokstavrimet er en rimform som ble mye brukt i eldre dikting.  Kjennetegnet er at trykktunge ord som følger nær etter hverandre, begynner med samme konsonant eller ulik vokal.

b) Enderim

Den vanligste rimtypen er enderimet. Enderimet kan brukes på to måter:
 

• som parrim
• som kryssrim

Vers har ofte en fast rytme, dvs. et regelfast skifte mellom trykksterke (tunge) og trykksvake (lette) stavinger.  Den regelfaste rytmen i et vers kaller vi for versemål.  Fra gammelt av regner vi med fire typer versemål:
 

• Jambe
• Troke'
• Anapest
• Daktylos