DE TRE KVINNER
|
||||||||
|
INNHOLDSOVERSIKT Innledning
|
Camilla Collett, Amalie Skram og Sigrid Undset, tre kvinnelige forfattere fra tre ulike litterære epoker. Alle tre var markante kvinner i sin samtid, og alle tre var opptatt av kvinnens stilling i samfunnet. Men ettermælet er svært så forskjellig. Camilla Collett har for all ettertid blitt stående som kvinnebevegelsens førstedame. Hun var ikke interessert i praktiske politiske spørsmål. Hun krevde at kvinnen like fritt som mannen skulle kunne bekjenne og vedstå sine følelser.Camilla idealiserte kvinnelig kjærlighet og hevdet kvinnenes rett til å bestemme over seg selv. Camilla Colletts kvinnesak var preget av at hun tilhørte borgerskapet, men også av hennes ulykkelige kjærlighet til Johan Sebastian Welhaven. Borgerskapets kvinner var de første til å reise krav om likestilling, men de var ikke bevisst i forhold til sosial likestilling, der var det snakk om likestilling med menn innenfor egen klasse. De borgerlige kvinnesakskvinnene viste liten forståelse for de problemene arbeiderkvinnene sto overfor. Camilla brøt en barriere ved å bli forfatter, og ved sitt eksempel ga hun mange kvinner mot til å opptre i litteraturen. Men først med Amalie Skram møter vi en kvinne som kan sidestilles med Camilla Collett som skjønnlitterær forfatter. Amalie Skram søker i sin diktning å gi en usminket framstilling av kvinnelig sjeleliv. Hun var opptatt av kvinnen som av miljø og oppdragelse var blitt hemmet i kjærlighetsevnen og dermed i livsevnen. Amalie Skram var uglesett i kvinnesakskretser. Hennes naturalistiske tendens kom på tverke med kvinnesakskvinnenes sedelighetsideal. Sigrid Undset var en stor beundrer av Amalie Skram. I Sigrid Undsets første romaner kan vi peke på slektskap med både Camilla Collett og Amalie Skram. Da Jenny kom ut, sa mange at her har vi en ny Amalie Skram. Og det er sant nok at de skildrer fattige skjebner på realistisk vis, og begge legger vekt på barndomsinntrykk og miljø. Men den opprørsånd som preger Camilla Collets skrifter og de første av Amalie Skrams bøker, ser vi lite til hos Sigrid Undset. Sigrid Undset og Amalie Skram delte skjebner som utstøtt av den gode kvinnesak. Sigrid Undsets kvinnesyn har fått negativ dom av kvinnesaksforkjempere både i egen samtid og senere. Hun var opptatt av å poengtere at kvinner i likhet med folk flest er forskjellige. Kvinnens utvikling skulle ikke tvinges verken i den ene eller andre retning. Kvinnen skulle ha lov til å utvikle seg fritt. Kvinnen skulle selv få velge det de var best egnet til. Kvinnens adgang til yrkeslivet var etter hennes mening et skritt i riktig retning. Det var viktig at de som ikke ville bli hustruer og mødre, fikk anledning til å forsørge seg selv. Men hun mente at det å være mor og yrkeskvinne vanskelig lot seg forene, derfor måtte kvinner velge. Hun mente at det faktum at kvinner føder barn, måtte være utgangspunktet for kvinners særegne oppgaver i samfunnet. Hun trodde heller ikke at barnebegrensning og kvinners utvandring fra hjemmene over i yrkesliv og offentlig liv, var uttrykk for kvinners interesser. Det er ikke riktig å plassere Sigrid Undset blant feministene, men det burde heller ikke være nødvendig å sette henne i bås med reaksjonære antifeminister. Hun var en viktig stemme i kvinnesaksdebatten. |
|||||||
