AMALIE SKRAM 1846 - 1905 |
||
|
INNHOLDSOVERSIKT Innledning |
 Amalie
Alver ble født i Bergen i 1846, og var datter av Mons Monsen Alver og hans kone
Lovise Sivertsen. Hun ble døpt Berthe Amalie og syntes lite om sitt navn. Hadde de bare
brukt det første navnet, sa hun en gang.Amalie var eneste jente i en søskenflokk på fem. Faren hadde flyttet fra landet inn til Bergen, og ble som alle andre innflyttere, kalt stril. Faren drev butikk i et kjellerlokale, men butikken gikk dårlig, og familien hadde lite penger. Amalie hadde gode evner og var dessuten en "sydlandsk skjønnhet" med store brune øyne og langt mørkt hår. Hun hadde mange gode venninner og ble ofte bedt med dem hjem. Hun så at de hadde det mye finere enn hjemme hos henne selv, og hun torde derfor ikke be dem med hjem av redsel for at de "fine" vennene skulle oppdage at hun var striledatter og enda verre, at foreldrene ikke var venner, men stadig kranglet. Hun valgte derfor heller å være sammen med broren Ludvig, han kunne hun stole på. Hjemmet hennes var preget av mangel på kjærlighet og mangel på økonomisk trygghet. Da Amalie var 17 år, mistet faren alle pengene og rømte til Amerika. Moren satt igjen med alle fem barna. En ni år eldre rik skipskaptein, August Muller, fridde til vakre Amalie, og moren presset henne til å si ja for å redde familien. Amalie var ikke glad i August Muller, men hun ofret seg. Ekteskapet ble meget ulykkelig. Amalie lengtet etter å komme ut av ekteskapet, men en skilsmisse ble sett på som en skandale. Etter en tid ble hun syk, hun fikk nervesammenbrudd og ble innlagt på Gaustad sykehus. Etter tretten års ulykkelig ekteskap befant hun seg som fraskilt mor i Kristiania sammen med sine to sønner. Etter skilsmissen begynte hun å skrive. Hun traff flere av de store dikterne i Kristiania. Hun ble god venn med Arne Garborg, men mest av alt beundret hun Bjørnstjerne Bjørnson. De to fortsatte å skrive brev til hverandre etter at de flyttet fra hovedstaden. Amalie Muller møtte den danske forfatteren Erik Skram i et selskap. Etter lang tids brevveksling og en del overtalelse, fikk Erik Skram sin Amalie. De giftet seg i 1884. Amalie flyttet til København, og hun fikk en datter. Arbeidspresset var stort - hun jobbet mye samtidig som hun skulle være mor og hustru og holde hjemmet sammen. I tillegg kom motgangen, de dårlige kritikkene, og Amalie ble syk. Hun fikk nervøst sammenbrudd igjen, og hun ble innlagt på psykiatrisk sykehus i København i 1894. I år 1900 ble hun separert fra Erik Skram. Amalie Skram døde i 1905 i København, nedbrutt, syk og ulykkelig. Men da våknet samtiden, og de danske og norske aviser var full av de gode ord hun hadde ventet på i hele sitt liv. I vår tid er vi klar over at Amalie Skram har mye å lære oss. Hun var en moderne dame. |
|