Vi ligner grisen
Ved norske sykehus foretas det stadig store hjerteoperasjoner - på gris. Den som skal bli hjertekirurg trenger mye trening før han kan gå i gang. Grisens hjerte og blodårer ligner så mye på menneskets, at det kan brukes som trening for kirurgene.
Når vi dissekerer hjerte- lungeslaget fra grisen, kan vi hele tiden huske at det vi ser er det samme som vi kan se inne i vår egen kropp, og funksjonene til de ulike organene er de samme som hos oss.
Arbeidsfordeling.
Fordel oppgavene mellom alle på gruppa, og la oppgavene gå på omgang, slik at alle får prøvd seg. Vi trenger:
Oppgaver.
Underveis er det hele tiden viktig å tenke på hvordan organene fungerer. Det viktigste er altså ikke å få gjort unna alle oppgaver og spørsmålene, men å utforske og lære.
Dere får to typer oppgaver:
1 Samtalespørsmål
Dette er tenkespørsmål hvor dere skal bruke det dere kan fra før og så forsøke å forklare ting dere ser. Disse spørsmålene er merket med ?? Noen slike spørsmål er:
?? Hvorfor er forkammerets vegger tynnere enn hjertekammerets vegger?
?? Hvorfor er høyre og venstre hjertekammer ulike?
Sekretæren noterer i stikkordsform det dere blir enige om.
Når dere går igjennom hele disseksjonen senere, skriver elevene fyldigere svar hver for seg.
2 Praktiske oppgaver
Den andre typen oppgaver er konkrete ting som skal utføres som f. eks:
1 Stikk en slange ned i luftrøret og blås. Hva skjer?
2 Skjær bort noen av blodårene. Hva ser dere?
Her er det ikke nødvendig å notere selve fremgangsmåten for det dere gjør, men det er viktig å observere hva som skjer. Det dere observerer må sekretæren skrive ned. Som oftest kommer det et spørsmål etterpå som spør hva dere har sett.
Før dere begynner..
Har dere:
OBS!!!!!
Vær forsiktig når dere skjærer!
Det er grisen som skal dissekeres.
RAPPORT
Etter at disseksjonen er ferdig skal gruppa komme sammen for å gå igjennom svarene. Deretter skal alle levere inn en rapport om disseksjonen. Gruppene skal arbeide sammen om disposisjon og innhold, men hver enkelt skal formulere sine egne setninger og levere sin egen rapport. Det er tillatt å levere utskrift fra data. Notatene fra disseksjonen, alle kladder og en dagbok/journal over arbeidet leveres sammen med rapporten.
Det kan være fornuftig å bruke dette heftet som disposisjon for rapporten, men noen steder er det lurt å slå sammen emner slik at det ikke blir for mye oppramsing.
Vi dissekerer:
Mens dere arbeider er det viktig at dere hele tiden vet hva som er hva på hjerte- lungeslaget. Etter hvert som bitene blir mange og små, er det fort gjort å miste oversikten. Vi starter derfor med å skaffe oss oversikt over hva de ulike delene er. Når vi snakker og svarer på spørsmål, tenker vi som om det er menneskelige organer.
1 Skaffe oversikt.
Ta et godt tak rundt strupehodet (Hard klump rett under tunga) og løft hjerte- lungeslaget slik at tunga peker fra deg. Nå blir lungene og hjertet hengende slik det var i dyret, med framsida fra deg. Legg merke til hvor godt delene passer i hverandre. Plasser hjerte- lungeslaget på bordet med framsida opp. Finn høyre og venstre side av hjertet, og skriv VS og HS med tusj utenpå. Det går også an å ripe bokstavene inn i hjertets overflate med spissen av en kniv. (Ikke dypt)
2 Finne organene.
Prøv om dere klarer å finne igjen alle organene dere har hørt om i dette systemet. Noter ned navnet på alle organene og delene av organene etter hvert som dere finner dem.
Spør læreren hvis dere er i tvil.
3 Blåse opp lungene
Slik lungene er nå er det forholdsvis lite luft i dem. Dere skal blåse opp lungene.
Dette gjør dere ved å klippe over luftrøret nedenfor strupehodet og stikke en slange ned i luftrøret. Tett godt rundt med hånden. Når du har blåst opp lungene, setter du en finger over åpningen. Vær klar over at det kan blåse litt skum tilbake i røret når du slipper ut lufta. Dette er ikke farlig, men kanskje litt grisete?
Hva skjer når dere blåser?
Hvilken farge har lungene?
Hvor store ble lungene sammenlignet med før?
Hvor mange lapper (fliker oppdelte felter) har hver av lungene?
??
Plasser organene slik de har ligget i dyret mens de er luftfylte. Ligger hjertet midt i kroppen? Er hjerte-lungeslaget symmetrisk?
4 Undersøk blodårene!
Undersøk hjertet. Finn blodårer som leder til hjertet, og blodårer som leder fra hjertet. hvis de er vanskelige å finne, kan dere skjære vekk litt hinner og vev som ligger rundt hjertet. Noen av hinnene kommer fra hjerteposen. Den er fylt med veske, slik at hjertet ikke gnir mot annet vev. Da kunne vi fått gnagsår på hjertet!
Pass på at dere ikke fjerner noen store blodårer foreløpig!
Stikk en blyant eller en finger inn i åpningen på de ulike blodårene. Hvor kommer dere?
??
Bruk tegningen av hjertet, og repeter navnet på de ulike årene og hvor de leder blodet. Repeter også navnet på de ulike delene av hjertet. Disse navnene må dere kunne for å komme videre.
Tegn med rødt veien til det friske blodet tar gjennom hjertet, og bruk blått på det blodet som er fylt med CO2. Skriv på hvor blodet kommer fra og hvor det skal ved de ulike årene.
5 Skjær løs hjertet fra lungene.
Skjær løs hjertet fra resten av organene og prøv å få med dere så lange årer som mulig. Ta dere god tid med denne skjæringen, og vær nøye. I første omgang skal mest mulig av de store årene sitte fast på hjertet.
Vei hjertet og noter vekten i gram
Lag en skisse av hjertet og sett på målene - høyde, bredde og tykkelse.
??
På hjertets overflate finner dere blodårer. De er lett synlige som mørke streker.
Hvilken oppgave har disse?
Hvilke sykdommer forbinder vi med årene på hjertets overflate?
Hvilket stoff i blodet fremskynder disse sykdommene?
Hvilket kosthold og uvaner fremskynder slike sykdommer?
6 Arteriene - pulsårene.
Undersøk de årene som fører blod ut fra hjertet. Disse kalles pulsårer eller arterier, har kraftig vegg slik at de ser ut som et åpent rør. Årene er gulhvite. Det er godt mulig å stikke en finger gjennom arteriene og helt ned i hjertet. Vær litt forsiktig så du ikke ødeleger klaffene.
Hvilke kamre kommer de to arteriene fra?
Hvor tykke er veggene?
Hvor stor diameter har den største pulsåra (aorta - som går i en bue fra hjertet og ned mot ryggen)?
Når dere kjenner etter, vil dere kjenne at veggene i pulsårene er litt elastiske - spenstige som en trampoline. De kan strekkes litt slik at diameteren øker - og de kan stramme seg sammen igjen slik at blodet jages videre.
7 Venene
Undersøk årer som leder blod tilbake fra kroppen og til hjertet. Disse kalles vener, har tynne vegger og er slappe
Hvilke kamre går årene inn i?
Er disse veggene elastiske?
Hvor tykke er veggene?
Hvor stor diameter har den største vena?
??
Dere har sett at det er stor forskjell på arterier og vener.
Diskuter hvorfor de er forskjellige.
Hvilken betydning har det at arteriene er elastiske?
Kan dere kjenne denne elastisiteten hvis dere tar pulsen på halsen?
8 Vi tar toppen av hjertet!
Det er mange måter å skjære opp hjertet på. For å kunne se flest mulig detaljer, må en skjære forsiktig, og bare litt om gangen. I første omgang skal vi bare skjære litt av toppen, etterpå kløyver vi hjertet. Hvis dere er nøyaktige, kan dere skjære så fint at dere ser hvordan klaffene fungerer.
Skjær bort blodårene på toppen av hjertet. Nå skal det stikke ut bare omtrent en centimeter av arteriene og venene.
Nå har dere fjernet toppen av forkamrene, slik at dere ser rett ned på klaffene som stenger åpningen ned til hjertekamrene.
Hvis dere er usikker på skjæringen, spør læreren. Dere ødelegger mye av forsøket hvis dere gjør noe dumt her.
Blodet.
Inne i hjertet er det ganske sikkert en del blodklumper. Vi stopper opp et lite øyeblikk og ser på en av dem. Blodet er KOAGULERT. Derfor danner det blåsvarte klumper.
9 Vi ser på blodklumper.
Ta en av blodklumpene og skyll den i vann mens du gnir den mellom fingrene.
Hva skjer med klumpen?
Forklar det dere ser.
Bruk gjerne lupe for å se på blodklumpen etter at den er skylt i vann.
Hvilket stoff i blodet danner de trådene dere ser?
10 Hvordan arbeider seilklaffene?
Nå kan dere jobbe videre med hjertet. Fjern blodklumpene først hvis nødvendig, slik at det ikke ligger synlige klumper inni hjertet.
Gå bort til vasken og la enn tynn vannstråle renne ned i høyre forkammer. Vent til både hjertekammeret og forkammeret er fylt med vann. Klem forsiktig på den nedre delen av hjertet. Vannet blir nå presset opp gjennom lungepulsåra. Se på seilklaffen og følg med på hvordan den lukker seg. Nå ser du hvordan utvendig hjertekompresjon virker.
Gjenta forsøket med venstre side av hjertet.
Lag en skisse av seilklaffene både mens de er åpne og mens de er lukket.
11 Hvordan arbeider lommeklaffene?
Ved utløpet av pulsåra kan dere se en klaff som hindrer blodet å renne tilbake i hjertet mens hjertet slipper nytt blod ned fra forkammeret. Følg med på hvordan disse arbeider.
Ser dere noen grunn til at disse skulle hete lommeklaffer?
Lag en skisse av klaffene både mens de er åpne og mens de er lukket.
12 Vi fjerner framveggen
Legg nå hjertet med baksiden ned og skjær bort hele fronten på hjertet.
For å få til dette må dere også skjære gjennom midtveggen.
Også her er det viktig at dere tar dere tid og jobber nøyaktig.
Det er bedre å ta for lite til å begynne med, og heller skjære litt mer etter hvert.
13 Hvordan ser hjertet ut inni?
Hvor tykke er veggene i hjertekamrene?
Er de like tykke over alt?
Studer klaffene mellom hjertekamrene. Hvorfor kalles de seilklaffer?
Hvilken funksjon tror dere de hvite trådene har?
Ta en kikk på lommeklafene ved utløpet av arteriene igjen. Kanskje ser du tydeligere nå hvorfor de kalles lommeklaffer.
??
Forklar hvorfor hjertekamrenes vegger har ulik tykkelse på høyre og venstre side.
Muskler deles i to grupper: Tverrstripet muskulatur, som vi kan kontrollere, og glatt muskulatur som vi ikke kan kontrollere.
Hvilken gruppe hører hjertet til? (Sjekk med boka. Felle.)
Lungene og luftrøret.
Før dere begynner med dette kan det kanskje være på sin plass med en liten pause. Benytt sjansen til å bytte oppgaver på gruppa.
14 Vi klipper opp luftrøret.
Luftrøret leder lufta fra strupen og ned til lungen. Deretter fordeles luften utover til hver minste del av lungen.
Repeter navnene på de ulike delene av lungen og luftrøret.
Ta en saks og klipp av noen ringer av luftrøret - en til hver i gruppa. Disse ringene kan tørkes og limes inn i rapporten.
Klipp deretter opp luftrøret på langs og klipp deg veg langs forgreiningene nedover mot lungen. Studer hvordan luftrøret forgreiner seg
Lag en skisse som viser hvordan luftrøret og luftrørsgreinene ser ut og deler seg opp.
Luftrøret kan bøyes uten å knekke. Samtidig holder det seg åpent som et rør hele tiden. Finn ut hvordan dette er mulig.
??
Gå fort igjennom hva lungenes hovedoppgaver er.
Forklar det som skjer i alveolene.
Strupen
15 Undersøke stemmebåndene
Mennesker og dyr lager lyder ved at de presser luft gjennom en trang spalte - stemmebåndene. Dere skal nå undersøke grisens stemmebånd, og prøve å få til en lyd.
Hvor sitter stemmebåndene?
Hva slags vev er de bygd av? Kjenn etter.
Stikk gummislangen inn i luftrøret nedenfra. Klem godt rundt røret slik at det blir tett. En person blåser mens en annen klemmer på hver side av strupehodet slik at spalten blir trang. Varier trykket til dere er fornøyd med griselyden.
Etter at du er ferdig med hele øvelsen, kan du klippe opp strupehodet for å kunne se stemmebåndene litt bedre. Ikke gjør det nå, for da ødelegger du for de siste punktene.
Svelget spiserøret og tunga.
Øverst på luftrøret sitter strupehodet. Det er laget av brusk og ganske hardt. Over strupehodet ligger det ei kraftig hinne som dekker både nedløpet til strupehodet og spiserøret. Dette er strupelokket.
Spiserøret er litt vanskelig å finne. Det er rødt utvendig og hvitt innvendig. Det ligger som ei pølse på baksiden av luftrøret.
16 Undersøk spiserøret
Finn spiserøret. I den nederste enden er det kappet, mens i overkant leder en trakt fra svelget ned i spiserøret. Dere skal undersøke oppbygningen og funksjonen til svelget og spiserøret nøye.
Fin strupelokket og se hvordan det fungerer.
Hvordan får grisen sortert lufta til luftrøret og maten til spiserøret? Prøv å trekke strupelokket litt fram og tilbake for å se hvordan det kan åpne for spiserøret mens det stenger for lufta.
Undersøk spiserøret både innvendig og utvendig og beskriv oppbygningen.
??
Alle vet at vi kan stå foroverbøyd mens vi spiser eller drikker. Ja, vi kan faktisk stå på hodet å drikke vann. På samme måte kan spiserøret flytte oppkast fra magesekken og opp i munnen.
Samtal om hvordan vannet kan renne opp i magen mens vi står på hodet.
Hvilke typer vev finner vi i spiserøret?
19 Undersøk tunga.
Undersøk tunga. Bruk gjerne lupe.
Hvor lang er tunga?
Hvordan er tungas overflate?
Hvilken oppgave har papillene?
20 Undersøk mellomgulvet
Det siste organet som skal sjekkes, er mellomgulvet. (Noen ganger er dette ikke med når vi dissekerer. Andre ganger er det viktigste . muskelen rundt kanten, skåret vekk slik at det bare er en smal ring av muskulatur med. )
Undersøk oppbygningen.
Lag en skisse over mellomgulvets oppbygning sett ovenfra.
Hvilke typer vev finner du i mellomgulvet?
Hvilke oppgaver har mellomgulvet?
Forklar hvordan mellomgulvet arbeider.
Avslutning.
21 Rydding
Rydding. Alle på gruppa har et felles ansvar for at avfallet blir pakket godt sammen i tette bæreposer, lagt i søplesekker sekker og brakt til søpledunkene ved parkeringsplassen.
Bord og utstyr vaskes grundig av. Vask også opp blodsøl på gulvet.
Til slutt vasker du deg grundig på hendene.
Etterarbeid.
Etter at disseksjonen er ferdig, må gruppa komme sammen og gå igjennom alt sammen på nytt. Det er lov å kopiere notatene til sekretærene. Pass på at alle får tilgang til notater - også de som skriver seint.
Etter at gruppa har blitt enige om svarene, arbeider hver enkelt elev selvstendig med rapporten