Jeg vil her skissere hvordan man kan sette sammen de øvelsene vi har beskrevet til en sammenhengende og progressiv kroppsøvingsøkt. Jeg vil først komme med et generelt oppsett, og deretter vise til spesifikke planleggingsskjema.

• 1. Vanlig 
• 2. Baklengs 
• 3. Sidelengs m/hopp og armsving 

* Leikaktivitet f.eks. "sisten", "stivheks", med fokus på momenter som unnvikelse og flukt.

*Koordineringøvelser

• 1. Går som en apekatt på alle fire fra den ene siden av salen til den andre.
• 2. Går med hendene og hopper med beina over til den andre siden av salen.
• 3. Samme øvelse som 2, men nå går vi baklengs.
• 4. Samme øvelse som 2 og 3, men nå går vi sidelengs.

1. To og to sammen.  Står sidevendt mot hverandre med nærmeste fot helt inntil partnerens.  Beina skal stå som "limt" til bakken. Ta tak i hånden til partner, og prøv å bryte partners balanse. Den første som må flytte beina har tapt.

Prøv - Bytt
Denne øvelsen kjøres noen ganger med partnerbytte.

*Svetteøvelser

1. En står oppreist, den andre på "fire" med hodet vendt mot den som står. Den som står skal prøve å komme seg bak på ryggen til den andre. Den andre skal hele tiden prøve å ha hodet vendt mot partneren. Bytte partner noen ganger. 

2. Partnerne står vendt mot hverandre. Det er om å gjøre å klaske den andre på baken flest mulig ganger på 1 minutt. og å få færrest mulig klasker selv. Bytte partner noen ganger.

* Nakke og halsøvelser

1. Stå på alle fire, pannen ned i matten. Legge vekt på hodet, rulle frem og tilbake, og til siden.

2. Ligger på ryggen med skuldre, bakhode og helene i matten. Ruller fra side til side med litt trykk på hodet.
 
 

• 1. Forsvar mot grep i jakke.
• 2. Forsvar mot grep i hånd.
• 3. Forsvar mot grep i pannehår.
• 4. Kast ved angrep bakfra
• 5. Kast ved spark mot siden.

• 1. Bakside legg, fremside 1år, bakside lår, innside lår, setemuskulatur.
• 2. Underarm, armstrekker, deltamusk., brystmusk., ryggstrekkere,
• 3. Nakke, hals.

Alle øvelsene er relativt kort beskrevet her, men jeg henviser til billedserien i Del II
 

Under følger planleggingsskjema fra egen praktisk utprøving, som på samme måte kan fungere som råd og tips til gjennomføring av selvforsvarsundervisning.

Planleggingsskjema 1

Planleggingsskjema 2

Mine erfaringer med undervisning i selvforsvar har vist at det er et område som både engasjerer og interesserer elevene. Temaet vold, slossing og uvennskap er noe mange av dem har førstehåndserfaring med, samtidig som det er et gjennomgangstema i de massemedia som ungdom er i kontakt med. Jeg fikk inntrykk av at flere av elevene følte at temaet selvforsvar var aktuelt å ta opp, og de hadde forskjellige erfaringer og tanker rundt dette. Timene engasjerte hele klassen på en annen måte enn jeg opplevde ellers i kroppsøvingstimene. Spesielt var det de ungdommene som ikke var interessert i kroppsøvingen som jeg la merke til i disse timene. 

Elever som driver med selvforsvar/ kampsort fikk lov til å komme frem med sine kunnskaper. Og disse elevene var det flere av enn jeg på forhånd trodde. De fremstod i timene som en ressurs. Det eneste problemet jeg opplevde, hvis jeg kan kalle det et problem, var at engasjementet ble så stort at jeg av og til måtte gå inn med større styring en forventet. Det var tydelig at selvforsvar var noe som de var sulteforet på.  En annen ting som jeg var meget godt fornøyd med, var at jeg følte at jeg nådde gjennom med min argumentasjon.  Elevene ble med på min tese om at det beste selvforsvar, var å unngå fysisk konfrontasjon.

Dette er det viktig å ta tak i og prøve å benytte seg av i undervisningen. Dette kan man for eksempel gjøre gjennom elevbasert undervisning innenfor dette emnet. Elevene kan selv få ansvar for å utvikle nye grep eller finne bakgrunnsteori som de senere kan presentere for klassen.  Det er også rom for gode diskusjoner når det gjelder holdninger og etikk/moral, noe som arbeidsoppgavene i heftet kan hjelpe til med.

Når det gjelder mer praktiske råd, så vil vel selve organiseringen i gymsalen være av det viktigste for å kunne få til gode økter i selvforsvar. Det er viktig å ha nærhet til elevene i samtale- og instruksjonssekvensene. Det aller beste er om elevene sitter i en halvsirkel, slik at læreren ser og hører alle godt, og omvendt. Jeg benyttet meg av dette hvis jeg skulle gjennomgå felles teori, særlig i starten av øktene. Ellers jobbet elevene stort sett to og to på hver sin matte, og da var det naturlig at de bare satte seg ned på plassen når nye beskjeder skulle gis. Det var da viktig for den som ledet timen at alle var rolige når nye grep skulle vises, og at alle så godt. Som regel er læreren alene, og da må man bruke elevene til å vise grepene/kastene. Det er viktig å bruke trygge elever, samtidig som de fleste får prøvd seg.

Sammensetningen av parene lot jeg elevene styre i størst mulig grad, men jeg oppfordret de med tilnærmet lik høyde og vekt å gå sammen. Jeg mener at det er vanskelig å tvinge to stykker sammen til slike øvelser. Det blir en del kroppskontakt og klåing, så det er ikke akkurat timene for å opprette nye vennskap eller å drive likestilling. Likevel fikk jeg faktisk de minste og letteste jentene til å forsvare seg og blant annet kaste guttene rundt. Slik fikk de se at teknikkene virkelig fungerte.

Det er viktig at man ikke stresser for mye for å komme gjennom så mange øvelser som mulig. Man kan gjerne ha et bra utvalg før timen, men elevene må få jobbe lenge nok med alle grepene og kastene. Kanskje er det lett at læreren synes det er tamt før elevene synes det. Her er det viktig å tenke differensiering. Enkelte elever tar kanskje noen av øvelsene raskt, mens andre trenger lenger tid for å bli sikre i utførelsen. Hvis slike situasjoner oppstår kan en løse dette ved at for eksempel de flinkeste kan bruke sin kunnskap til å hjelpe de som sliter litt. Det er også fullt mulig å legge inn noen av øvelsene i andre timer, som for eksempel oppvarming til turn, avslutning etter en fotballøkt o.l.
 

Jeg håper med dette opplegget å ha funnet frem til én mulig fremgangsmåte for å ta for seg selvforsvar i ungdomsskolen. Som jeg har nevnt tidligere i oppgaven, så har jeg altså bare presentert tips og forslag til mulige aktiviteter og sammensetninger. Dette skal kunne tjene som grunnlag for å prøve seg på slik undervisning samtidig som det forhåpentligvis skaper interesse både hos lærere og elever.

Jeg mener at den tolkning av selvforsvar jeg har lagt til grunn i mitt arbeide, fullt ut samsvarer med skolens idealer og mandater. Opplegget setter holdningsskapende og moralske verdier i høysetet. Det har under hele arbeidet vært viktig for meg å komme fram til noe jeg som lærer skal kunne stå for.

Gjennom denne oppgaven håper vi å ha kommet frem til en profil innenfor dette emnet som også KUF kunne stått inne for. Jeg tror nok at departementets utelukkelse av dette punktet i kommende læreplan skyldes usikkerhet og tradisjoner tenkning rundt skolens oppgaver. Det er ikke all verden av planlegging og gjennomtenkning som skal til for å avmystifisere og avdramatisere bruk av selvforsvar i skoleundervisning.  Som i de fleste andre samfunnsorganer synes uvitenhet å være KUF's største fiende mot fremskritt og nytenkning. Det er veldig viktig at departementet, også i læreplanarbeidet, løfter blikket og ser fremover. Kun på dette viset kan dagens elever rustes til morgendagens samfunn og utfordringer.

Under mitt arbeid med denne oppgaven har jeg tilegnet meg en god del kunnskap om både forskjellige kampsporter og det jeg vil kalle selvforsvar. Jeg har kastet og svettet i gymsalen, og lært mange teknikker. Allikevel er det spørsmålene og tankene rundt det som omhandler moral/etikk og holdninger som jeg sitter sterkest tilbake med. De samme tankene håper vi lærere og elever som prøver dette opplegget vil sitte igjen med.