"I tidligere tider var de fleste barn - som voksne - omgitt av et langt mer heterogent persongalleri, det vil si en mer uensartet mengde mennesker som barnet hadde personlige, nære, varme. men også motsetningsfylte relasjoner til."
( Skaalvik, 1986 )

Med dette sitatet og påfølgende kommentarer vil jeg vise hvordan samfunnet har endret seg fra et gammelt bondesamfunn hvor det var flere kilometer til nærmeste nabo, og fram til i dag hvor vi har et industrialisert, moderne, urbanisert flerkulturelt samfunn. Det har altså gått fra at flere generasjoner bodde sammen og deltok aktivt i felles arbeid og gleder, og fram til i dag hvor det ofte er bare mor og barn som bor sammen langt unna resten av familien. I denne utviklingen ligger også kvinnefrigjøring, høye skilsmissetall, mange alenemødre og stadig tøffere økonomiske krav som fører til lengre arbeidsdag for både mor og far. 

Dette er momenter som har mange og kompliserte årsaker, og det vil jeg ikke begi meg nærmere inn på i denne oppgaven, men konkluderer med at det har forekommet en markant forandring i barn og unges sosiale nettverk. Med nettverk mener vi alle dem som den unge kjenner og har kontakt med. Det er imidlertid ikke sikkert at det totale antallet som et barn har kontakt med er lavere nå enn før, men kontakten idag er mye mere profesjonell, kald, overfladisk og følelsesløs. Under forskning på dette området konkluderer Urie Bronfenbrenner blant annet med dette:

"I vår moderne livsform har vi ikke bare tatt fra barna foreldrene, men også andre mennesker og nettopp her møter det oss en grunnleggende og urovekkende kjennsgjeming: Barn trenger mennesker for å bli mennesker.  Det vi nå opplever er et sammenbrudd i den prosessen som gjør et menneske til et menneske."
( Skaalvik, 1986 )

Jeg er klar over at dette kan virke som en noe forenklet forklaring på samfunnets problemer i dag, men jeg vil kun gi et kort innsyn i samfunnets utvikling og medfølgende problemer. Denne utviklingen som jeg nå har beskrevet, sammen med en kraftig opphoping av mennesker på små arealer, samt myndighetenes manglende evne til å integrere innvandrere tilfredsstillende, har ført til økt kriminalitet, flere barnevernssaker, mobbeepisoder, narkotikaproblem og en skremmende utvikling innen rå, brutal og ofte meningsløs vold. Og på bakgrunn av alt dette er det kanskje ikke så rart at mennesker ønsker å lære seg å forsvare seg og sine. Det har de siste årene vært en kraftig økning i antall selvforsvarskurs med ulik bruk av teknikk, innfallsvinkel og framgangsmåte.

Men er det riktig at mennesker skal gå på kurs for å lære seg slag, spark og skalling? Og er det riktig at en i offentlig grunnskole skal lære det samme? Og er det riktig at en oppfordrer mennesker til å bruke tid, krefter og penger på å forsvare seg mot overgripere isteden for å bruke ressursene på forebyggende tiltak? Dette er det mange og ulike tanker og ideer om. Jeg har ikke tenkt å ta for meg hele den debatten i denne oppgaven, men konkludere med at de som  jobbet med utkastet til den nye læreplanen fant det hensiktsmessig å ta med et punkt om selvforsvar. (Dette ble rett nok utelukket i den ferdige planen.) 

Og selv om det drives forebyggende arbeid på andre områder også, for eksempel at en skal unngå å få stort vilt ut i veibanen, så utvikles det stadig teknikker og metoder for at bilførerne skal klare å styre unna disse problemene. Slik velger jeg å se på selvforsvar også. Det skal være et nyttig redskap til å styre unna problemer og å unngå voldsepisoder.
 

Selvforsvar er ingen moderne "oppfinnelse". Dets opprinnelse går tusener av år tilbake i tiden. Menneskets største fiende har alltid vært mennesket selv, og historien er nesten en ubrudt kjede av voldshandlinger. Det enkelte menneske har alltid måtte flykte angrep både på egen person og eiendeler fra andre mennesker. Forsvar mot angrep har i historien vært kjent like lenge som de første angrep.

Hvordan de første primitive, våpenløse selvforsvarsformer har oppstått vet man ingenting om. Tilfeldigheter har nok medført at enkelte personer har oppdaget verdien av bestemte grep, manøvrer eller kast og deretter videreutviklet dette. Første gang man hører om slike selvforsvarformer er i Østen, hvor tibetanske munker brukte dem til å holde voldsmenn unna deres eiendeler og eiendommer. Munkenes religion forbød dem all bruk av våpen, og de ble derfor nødt til å tenke ut "snille" forsvarsåter med bare nevene. Dette var deres eneste utvei når klosteret eller deres eget liv stod i fare.

Senere hører man om selvforsvarsformer i Japan, hvor de antakelig har kommet fra Tibet via Kina. I en periode ble de hemmeligholdt. De var kun kjent av det japanske aristokrati, den japanske adelsstand og en krigerkaste, samuraiene.  Adelsstanden misbrukte teknikkene til å pryle stenderbøndene med og samuraikrigerne brukte dem som "våpen" i kamp. I det 16. århundre ble selvforsvarsformene alminnelig kjent, og siden har de vært tilgjengelige for alle.  De ble nå satt i systemer og rendyrket, og det ble opprettet skoler hvor de ble videreført fra generasjon til generasjon.  Det best kjente av disse gamle systemene er Ju-Jitsu, som er kjent over nesten hele verden, og som er utgangspunktet for både Judo og Karate. Utviklingen har altså gått fra det nødvendige og urgamle selvforsvaret over til det vi i dag velger å karakterisere som kampsport.

UNDERVISNING i selvforsvar kan nok oppfattes på mange forskjellige måter, og jeg har valgt min egen vinkling på opplegget. Selv om selvforsvar må kunne defineres som;

'Evne til å forsvare seg selv, uten bruk av våpen, med grep, manøvrer, kast, spark og slag, "

Jeg har valgt å se bort i fra spark og slag. Dette fordi jeg mener dette ikke passer inn i et opplegg tilpasset skolen. I enkelte sammenhenger blir det satt likhetstegn mellom selvforsvar og forskjellige kampsporter, men slik tenker ikke jeg. Jeg ønsker at selvforsvar skal dreie seg mye om holdninger og etikk/moral på området, samt en liten del forsvarsøvelser. Det vil ikke bli presentert øvingsbilder på angrepsmetoder, som slag og spark, og heller ikke fallteknikker. Man kan kanskje si at mitt selvforsvar er defensivt, og det er slik jeg tror og mener det bør være.

Tidligere i oppgaven har jeg avklart hva selvforsvar er og når og hvordan det brukes. Og som nevnt tidligere er det ulike oppfatninger om hva som er selvforsvar, holdninger til bruk av ulike teknikker og hva som er akseptabelt nivå når det gjelder bruk av fysisk makt. 

Et eksempel på at det finnes ulike syn er jo at boksesporten offisielt heter " The noble art of selfdefence ". Jeg mener derimot at boksing er mere rå vold enn en nobel måte å forsvare seg på.  Det finnes også forskjellige typer selvforsvar med ulike teknikker innen andre typer kampsport. Eksempler er judo, karate, tae-kwon-do, ju-jitsu, bryting og kick-boksing. Innen hver av disse kampsportgruppene finnes et variert utvalg av slag, spark, kast, holdinger, bendinger og springskaller. Folk må få lære seg de teknikkene de selv vil og som de synes er mest hensiktsmessig etter en etisk vurdering og en sikkerhetskalkyle. Men når jeg skal lage et undervisningsopplegg for ungdomsskolen vil jeg være veldig bevisst på valg av øvelser og hvilke holdninger jeg er med på å formidle.

Under arbeidet med å plukke ut de riktige øvelsene og sette sammen et riktig program, la jeg vekt på passivitet og unnvikelse av eventuelle problemer. Blir du provosert av en bråkmaker stiger sjansen for vold jo nærmere du kommer vedkommende. Har du is i magen og holder avstand og går fra stedet er en opplagt voldssituasjon unngått. Men ofte får ikke voldsoffer denne sjansen til å komme seg unna. De blir angrepet bakfra, av flere samtidig eller av noen med ulike typer våpen. Da kan det være greit å kjenne til elementære ting ved selvforsvar, og står det om livet er det rimelig uinteressant hvilket knep du bruker for å komme deg fri.  Men denne holdningen er farlig å introdusere for skoleelever. De er oppvokst med tv- og videovold hvor det skytes og slåss, og de aller fleste reiser seg uskadd etterpå.  De fleste skoleelever er nok ikke klar over hva et slag mot nesen eller tinningen kan føre til.

Og det er her vi må begynne undervisningen i selvforsvar.  Elevene må få kunnskap om skadevirkninger og smerter ved bruk av vold. Ofte kan det begynne som uskyldig erting, videre til mobbing, og tilslutt ende som en alvorlig voldsepisode. Andre ganger kan det være overfall eller blind vold. Uansett, elevene må få en holdning til at vold er farlig.  Og som en forlengelse av dette vil øvelsesutvalget i mitt undervisningsopplegg bli preget av effektive, men ikke skadelige øvelser og knep. Det vil kun handle om frigjøringsgrep og kast med vekt på å komme seg raskt unna etter utført handling. For å kunne sette sammen et slikt "anti-voldsprogram", har jeg lett i ulike kampsportmiljøer og plukket ut de mest passive og defensive øvelsene fra hvert miljø. Eksempler på ting jeg har plukket ut er; et kast fra judo, pareringsslag fra karate og frisjøringsgrep fra bryting og judo.
 

KUF tok ikke inn selvforsvar som en del av kroppsøvingen når den endelige læreplanen ble vedtatt. Departementet har ikke kunnet sett de klare verdiene selvforsvar kan bringe inn i skolen. Det er min påstand at undervisning i selvforsvar bør være en viktig ingrediens i kroppsøvingsfaget. Dette ut i fra flere hensyn.

Fysisk og motorisk utvikling:
Øvelser og teknikker som inngår i selvforsvars- undervisningen, som jeg har skissert i min oppgave vil være verdifulle bidrag til elevenes fysiske og motoriske utvikling.  Generell styrke i overkroppen, balanse, og utvikling av grovkoordinasjon, er bare noen av disse bidragene. I tillegg vil elevene få trening i det å ha fysisk kontakt med, og å forholde seg til andre mennesker.

Motivasjon:
Elever som kan ha avesjoner mot kroppsøvings- undervisningen, kan gjennom slik undervisning bli motiverte til deltakelse både i selvforsvarsundervisning og annen kroppsøvning. Dette fordi selvforsvar er noe nytt, spennende og utradisjonelt i skolesammenheng. Ungdom har ofte vel så stor kjennskap til temaet som læreren, og kunnskapen hentes ikke fra bøker, men fra gata. Vold og selvforsvar er noe som elevene ofte kjenner igjen fra sin egen hverdag og nærmiljø, og derfor vil det være lettere å engasjere dem i skolen gjennom slik undervisning.

Empati:
Gjennom fysisk kontakt med andre mennesker, vil elevene få en forståelse for egne og andres fysiske og psykiske reaksjoner. I dagens samfunn er elevene sulteforet på menneskelig kontakt, og vet følgelig heller ikke hvordan slik kontakt skal utøves. Det er viktig for oss å klargjøre at vold er noe annet og langt mer tragisk enn den konsekvensløse volden, som blir brukt som underholdning i dagens underholdningsmedia.

Trygghet:
Gjennom at elevene får kunnskaper i å forholde seg til andre mennesker og til egen kropp, så tror jeg at de vil bygge opp en økt trygghet. Denne tryggheten har positive ringvirkninger både i skole og fritid. En trygg person har mindre behov for å hevde seg selv, og finner lettere sin plass i det sosiale nettverket.

Man kan se på disse punktene som en form for medlæring, i og med at hovedmålet selvsagt er å lære elevene selvforsvar.  Oppgaven innebærer at man skal lære elevene å forholde seg til en eventuell fysisk trussel, og hvordan man kan forebygge farlige situasjoner.  Det viktigste mener jeg må være at elevene lærer å unngå og forebygge.  Dette vil gi både praktiske og taktiske ferdigheter, som i seg selv burde være begrunnelse nok for å drive med selvforsvar.
 

Arbeidsark 1
Arbeidsark 2
Arbeidsark 3
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Arbeidsark 1
Arbeidsark 2
Arbeidsark 3
 

Samtale i klassen om selvforsvar:

Undervisning i selvforsvar vil for en stor del være praktisk undervisning i sal.  Men noen sider bør også belyses gjennom samtale og refleksjon.  Dette vil kunne være med å bevisstgjøre, gi holdninger, og klargjøre viktige momenter innen temaet. 

Man kan dele min teoribaserte undervisning i to punkter: 
Etikk/ moral og Taktikk.

Etikk/ moral:
Når det gjelder etikk/ moral, så finnes det flere metoder å angripe temaet på. En metode som jeg selv har prøvd i min undervisning i selvforsvar, er å skape et problem, for så å la elevene få prøve å løse det. Jeg kan illustrere en slik undervisningsmåte med et eksempel fra gymsalen under selvforsvars- undervisningen.

Læreren samlet alle elevene i et hjørne i gymsalen til samtale om selvforsvar. En av guttene i klassen ble tatt frem til læreren, som tok et solid grep med begge hendene i kraven til eleven.  Nå fikk hele klassen spørsmål fra læreren om hvordan eleven best kunne komme seg ut av denne situasjonen. Det tok ikke mange sekundene før forslagene begynte å komme:

"Han kan slå i ansiktet!", var det en som foreslo. Så kom det forslag om å sparke, skalle eller klore. Noen mente det kunne være en løsning å ta tak i den ene hånden for deretter å vri den til det gjorde vondt. Men læreren var ikke fornøyd med disse forslagene og forlangte flere, samtidig som han fortalte at det han var ute etter var ganske enkelt, noe som alle kunne gjøre. Et lyst hode mente det var mulig å sparke mot skrittet.

Det kom mange forslag, men det var ingen som tenkte på det enkleste, nemlig det å si: "Vær så snill og slipp meg".

Etter en slik sekvens har man et godt grunnlag for å sette i gang en samtale om når man kan bruke vold til å forsvare seg med. Vold som i sin ytterste konsekvens kan skade angriperen.

Det er viktig at elevene ser konsekvensen av sine egne handlinger, og at de ser det ansvaret de selv sitter med.  Læreren kan for eksempel skissere en situasjon hvor en person forsvarer seg ved hjelp av selvforsvarsteknikker.  Angriperen, en person som har drukket litt for mye og skal kjekke seg, blir alvorlig skadet og ufør for resten av livet.  Vi vet fra historier i media at det ikke skal mere til enn et fall mot en kantsten før en person kan bli både lam og hjerneskadet. Det er aldri prisverdig å skade et annet menneske uansett om man har loven på sin side. 

I en trafikkulykke er det veldig vanlig at man i ettertid tenker mye på om det var noe man kunne ha gjort for å unngå ulykken. Det er nærliggende å tro at slike tanker også kan ramme den som har kvestet et annet menneske i selvforsvar.

Elevene bør også få en innføring i hva lovverket sier om selvforsvar. Her er det i hovedsak straffelovens § 48, nødvergeparagrafen som definerer hvordan vi kan forsvare oss. Denne loven sier at man ikke kan bruke mer vold enn hva nøden krever.

Ditt forsvar må stå i forhold til det angrep du blir utsatt for.  Det må også være en sammenheng når det gjelder tid i forholdet mellom angrep og forsvar. Å forsvare seg lenge etter den umiddelbare fare er over, oppfattes som hevn, og det kan ikke forsvares. Det juridiske ansvaret elevene har må klargjøres for dem. Ingen har noen fullmakt til å skade, og man må være beredt til å forsvare sin handling.

Taktikk:
Når det gjelder taktikk føler jeg at Yvonne Lin i sin bok "Frihet med selvforsvar" på en god måte skisserer måtene å møte vold på. Hun deler inn i tre grunnprinsipper:

Unnvikelse: Her unngår man voldsteder og situasjoner som lett kan føre til vold, og de tidspunktene på døgnet hvor man er mest utsatt for vold.

Flukt: Du passer på at du til enhver tid kan stikke av fra potensielt farlige situasjoner ved å være omgivelsene bevisst.

Kamp: Du forsvarer deg fysisk mot trusselen.
 

Jeg ser for meg at elevene får følgende oppgave å løse etter at disse tre momentene er kommet på tavlen:
Nummerer disse grunnprinsippene fra 1 til 3, hvor 1 er den sikreste og 3 er den farligste å ta i bruk.  Begrunn.

Her er det ønskelig at elevene kommer til den konklusjon at ved å unnvike, så havner man ikke i farlige situasjoner. Skulle man likevel komme i en farlig situasjon, så er flukt den sikreste handling man kan foreta seg, og kamp er absolutt siste utvei. Man velger den utvei som har minst risiko for en selv.

Etter denne oppgaven kan man i plenum i klassen komme frem til viktige momenter ved de to første grunnprinsippene.  Det tredje tar vi opp praktisk i sal.

Unnvikelse:

• Unngå trange smug og mørklagte plasser.
• Bruk opplyste gater og veier hvor folk ferdes.
• Ikke haik.
• Ta aldri piratdrosjer.
• Gå ikke alene sent på kveldene, hvis du kan unngå det.
• Unngå øde plasser og steder du vet det er farlig.
• Unngå konfrontasjoner, og ikke stopp for å prate med fremmede.
• Ikke lukk opp døren for ukjente.
• Sov ikke med åpent vindu hvis det er mulig å klatre inn gjennom det. 
• Ser du større gjenger samlet, styr unna.
• Bli ikke med fremmede noen steder.
• Gå aldri bort til en bil som stopper.
• Ikke involver deg i samtaler med fremmende  mennesker. 
• Eventuelt flere som elevene kommer på.

Flukt:

• Vær oppmerksom på ting som kan være farlige.
• Gå på opplyste steder.
• Er det noen steder jeg kan springe til?
• Fluktrute?

Vi ser også for oss som en mulighet at elevene kan få fortelle om egene erfaringer med vold i nærmiljøet. Klassen kan diskutere ulike løsninger på de situasjonene som elevene tar fram. 

Til oppgaven følger det også med 3 arbeidsark som kan brukes i teoriundervisningen.