Tradisjoner i adventstiden
Slakting av dyrene for å forberede julematen, ble helst foretatt ved siste voksende måne før jul. Da ble kjøttet både bedre og drøyere.
Deretter fulgte lysstøping og såpekoking. Til lysstøping var fåretalg best fordi den gav de hviteste lysene. Det var knyttet mye overtro til lysestøpingen. Karimesse, den 25.november, var merkedagen for lysstøping. Hvis været var klart, ble lysene fine. Den som støpte lysene måtte være blid, ellers ble lysene sure. Rester av julelysene ble sett på som magiske. De ble brukt på syke dyr og mange steder ble også plog og harv gnidd inn med lysrester for å gi god avling.
Baksten var også en viktig del av juleforberedelsene, minst syv slags småkaker skulle det være.
Tradisjonene med adventsstake med fire lys og adventskalender er begge av forholdsvis ny dato. Den første adventskalenderen ble laget i Tyskland i 1820-årene. Ca hundre år senere, var det en tropp med svenske speidere som begynte med dette som de første i norden. Det å tenne lys i adventsstaken ble vanlig hos oss mot slutten av 1800-tallet.