Tro2

Kart over Nordland * Kart over Troms * Kart over Finnmark

Apostolisk tro

Baptistkirken

De Frie Evangeliske Forsamlinger

Den evangelisk Lutherske Frikirke

Den katolske kirke

Det Norske Misjonsforbund

Frelsesarméen

Guds menighet

Kristent Fellesskap

Metodistkirken

Nyapostolisk kirke

Pinsevennene

Syvende Dags Adventistene

Trosmenigheter/Karismatiske menigheter
(Bibelsenter/ Kristent Senter/ Menighet i Nord/ Sentrumskirken/ Troens Ord )

Guds menighet

Grunnlagt i 1883 i USA av Aanen Reinertsen fra Arendal i Norge. Guds menighet tror at Reinertsen fikk en spesiell oppgave da han ble kalt av Gud til å bringe det evige evangelium tilbake til menneskene (Åp. 14,10). Det ble da en gjenopprettelse av "den rene lære" som hadde ligget brakk i lang, lang tid. På samme tid ble dommen over det falske forkynt. Deres visjon er å videreføre den rene lære som de oppfatter som en verdifull arv.

Etablert i Norge i 1887 da Reinertsen flyttet fra USA til Norge. Der er to menigheter i landet som er i Lofoten. De har ca. 430 medlemmer. Menighetene driver fra høsten to grunnskoler med hver sine 50 barn.

Kristen frittstående menighet – har ingen tilknytning til andre

Kirken/trossamfunnet benytter ingen kirkelige ritualer eller seremonier

De praktiserer ingen vanndåp. Den hellige ånds dåp er ingen dåp der de taler i tunger, men den skjer ved gjenfødelse og omvendelse, etter at de har innrømmet sin egen dårlighet.

Guds menighet driver en tilskuddsberettiget livssynsskole basert på Guds menighets livssyn, og er drevet med tilskudd fra Staten. Skolen er først og fremst opprettet for menighetens barn, men er åpen for andre som måtte ønske undervisning for sine barn i tråd med skolens formål og etter de læreplaner som skolen benytter.

Som regel forretter forstanderen under gudstjeneste. Dette skjer ved at hele Guds ord blir benyttet til veiledning, formaning og trøst. Guds ord finnes hovedsaklig i Bibelen og bøker skrevet av Reinertsen med forklaringer og utdypninger av innholdet i Bibelens beretninger. De benytter egne sangtekster forfattet av menighetens medlemmer, men i hovedsak melodier som ikke er komponert av dem.

De driver søndagsskole fra 7-8 år og til 15 år. Fra 15 år og oppover har de aftenskole der de har bibelstudie og studie av Reinertsens skrifter. De har også sangkor for både barn og voksne. Egne ungdomsgrupper legger tilrette aktiviteter for ungdommer, debatter, turer, eldreomsorg m/ underholdning osv.

TRO

Guds menighet benytter hele Bibelen som trosgrunnlag, med spesiell fortolkning av Johannes Åpenbaring i sammenheng med profetene i Det gamle testamente.

De deler menneskenes historie i tre perioder/pakter. Den første fra Abraham til Kristus, den andre fra Kristus til Jesu åndelige gjenkomst ved "Gutten" i 1881, den tredje fra 1881 til menneskehetens ende ved den siste store dom og oppstandelse – Åp. 20, 11 – 15.

"Tusenårsriket" og "den første oppstandelse" skal leves og oppleves her på jorden før den endelige store dom og oppstandelse - Åp. 20, 5 – 6

Vanndåpen hadde sin viktige betydning i den andre pakt. Nå i den tredje pakt skal menneskene døpes med Den Hellige Ånd og ild – Matt. 3, 11.

Deres lære er et tilbud for de mennesker som vil ha sitt navn i "livsens bok", og derved bli benådet av Gud til å arve en plass på den "høyre siden" etter det siste oppgjør. Det er viktig at vi som mennesker må gjøre selvstendige valg, vi må velge om vi vil følge "den smale veien" eller "den brede veien", og vi må slippe Jesus inn til oss slik at han kan holde nattverd med oss og vi med ham.

Når det gjelder det enkelte individ ønsker de den første kjærlighet til Jesus må være brennende slik at man derved blir i stand til å holde øye med seg selv og sin vandel og være ærlige og oppriktig troende. Dette kan bare skje gjennom et levende bønneliv hvor man daglig må til Jesus for å få tilgivelse og soning i hans blod. Ingen kan hevde at man er frelst før man har stått løpet helt ut og bevart en levende tro virksom ved gjerninger.

Kristent Fellesskap

Kristent Fellesskap er ikke medlem av noe annet trossamfunn. Hver menighet er knyttet til et apostolisk team i England som fungerer som tilsynsmenn, rågivere og hjelpere for sine menigheter de har ansvar for i Norden. Hver menighet har egen pastor og eldste som er ansvarlig for sin menighet. De betegnes som en karismatisk menighetstype.

I Norge startet de første fellesskapene i begynnelsen av 1980 årene, og idag er der i hovedsak 4 fellesskap i landet, men der er flere utposter fra menighetene. De har ca. 700-800 medlemmer.

Særpreget er den omsorgen og fellesskapet de har. De legger stor vekt på å leve i et nært forhold til hverandre, der det er både praktisk, sosial og åndelig hjelp å få innenfor menigheten.

Den største menigheten finnes i Bergen, på ca. 600 medlemmer.

Menighetene driver omfattende barne- junior og ungdomsarbeid, søndagsskole, bibelundervisning, dans- og drama. Også for voksne er der ALFA-kurs for dem som ønsker å lære mer om Jesus.

TRO

De tror at Bibelen er Guds ord og ikke bare inneholder Guds ord, og at Bibelen derfor er bindende for liv og lære. Bibelen er med sitt vitnesbyrd om Jesus Kristus den eneste autoriative Guds åpenbaring som finnes.

De vedkjenner seg også de tre oldkirkelige symbol (Den apostoliske, nicænske og athanasianske trosbekjennelse)som uttrykk for ekte kristen tro.

De tror at alle mennesker er født syndere og trenger frelse.

De tror at Jesus Kristus ved sin sonende død og sin oppstandelse har gjort det mulig for mennesker å bli frelst. Da Gud reiste han opp fra de døde og gjorde han til Herre ble frelsesveien åpnet for alle mennesker.

De tror at mennesker får oppleve frelse ved å høre og tro evangeliet, ved å vende om fra et syndig liv og ved dåp i vann ikle seg Kristus og ved dåp i den Hellige Ånd bli ikledd kraft til å være et vitne om frelse. Den kristne dåpen er knyttet til omvendelse, tro og å ta i mot Åndens gave, -dåpen er ei initering, en ikledning av Kristus. De ønsker å følge det mønster for dåp som vi finner i Apostelgjerningene. De tror at Gud handler i dåpen og at dåpen hører med til de første stegene inn i Guds rike og legger grunnvollen for et seirende kristenliv hvor det gamle livet er begravd og en er oppreist med Kristus for å leve et helt nytt liv, -derfor er dåpen viktig.

De tror at det finnes en hellig, allmenn og apostolisk kirke-menighet. De tror at alle som er født på nytt-og bare de, er en del av den universelle kirke-menighet. De tror også at hver lokalemenighet skal være et uttrykk for den universelle kirke-menighet. De tror at Gud har bare et folk, -bare en kirke-en menighet, derfor arbeider de for å skape enhet og samhold mellom alle som er født på ny. De ønsker ikke å ha noen brodd mot andre kristne.De har tilbudt disse samtalene fordi de ønsker gode avklarede forhold-fred til alle kristne.

De tror at kirken-menigheten er viktig for Gud, -Jesus gav seg selv for kirken for å stille den fram for seg i herlighet. De tror at Bibelen er klar i sin lære om menigheten, hvis noen er uenige må det komme av de briller de bruker å lese med.

De tror at kirken er Guds redskap til å spre ut Guds rike, -forkynne budskapet om Jesu Kristi sitt herredømme så at alle ting kan legges til skammel for hans føtter. Å forstå Guds rike vil gjøre at vi ikke havner i en snever kiresamfunnstenkning , men ser at Guds rike er større enn alle menneskelige organisasjoner og særinteresser.

De tror at kirken er apostolisk når den bygger på apostel - og profetgrunnvollen og Jesus Kristus er selv hovedhjørnestein. De tror at den oppreiste og helliggjorte Kristus har gitt din gave til menigheten : apostler , profeter , evangelister , hyrder og lærere . Disse tjenestegavene trengs i dag også .

Metodistkirken

Metodistkirken har bakgrunn i et studentlag i Oxford hvor brødrene John og Charles Wesley var toneangivende. Laget startet i 1729. Studentene forsøkte å leve et liv hvor de systematisk studerte Bibelen og fikk derfor klengenavnet "The Methodists". John Wesley ble grunnlegger av det nye kirkesamfunnet, og klengenavnet ble menighetens navn.

John Wesley var sterkt engasjert i sosiale forhold. Han hjalp fanger, opprettet spinnerier for arbeidsløse kvinner, bygde barnehjem, osv. Dette sosiale engasjement har fulgt kirken siden. Teologisk var John Wessel sterkt preget av Luthers syn på rettferdiggjørelse ved tro alene.Forkynnelsen legger vekt på at alle er sndere og får tilgivelse og frelse ved å ta imot Jesus i tro.

I Norge ble den første metodistmenighet startet i Sarpsborg 1856. I dag har Metodistkirken 52 menigheter og ca. 15000 medlemmer.

TRO

Metodistene praktiserer barnedåp og nattverd. De lærer at alle barn fra fødselen av er Guds barn, men dåpen er en ytre bekreftelse på at de tilhører Guds rike.

Nattverden er et måltid som styrker det indre liv med Gud, men metodistene tror ikke at det foregår noen forvandling av brød og vin til Jesu legeme og blod.

Metodistene har biskoper som øverste ledere, og biskopen i Norge har også ansvar for de nordiske land og Baltikum.

Nyapostolisk kirke

Den nyapostoliske Kirke omfatter mer enn 55.000 menigheter i over 190 land. Omtrent 7 millioner av alle hudfarger og befolkningslag bekjenner seg til den. Også i vårt land finnes Den Nyapostoliske Kirke.

Alle nyapostoliske menigheter i hele verden danner til sammen Den Nyapostoliske Kirke, som blir ledet av stamapostelen. De nyapostoliske menigheter i et land eller i en region utgjør et aposteldistrikt som blir ledet av en distriktsapostel. Apostler, biskoper og distriktsforstandere har på vegne av distriktsapostelen omsorg for menighetene i de arbeidsområder de er blitt tilvist. Sjelesørgerne er menn.

I de første tiårene av det 19. århundre lengtet troende kristne i Skottland, England og Tyskland tilbake til den opprinnelige Jesu lære. De bad Gud om på nytt å sende Den Hellige Ånd og å gi dem apostler igjen. Gud bønnhørte disse mennesker. De første apostler ble kalt ved profeti fra og med år 1832. De første menighetene innenfor den nye apostoliske troen oppstod i Albury og London i England.

Den ytre rammen om gudstjenesten er enkel, men høytidelig. Sjelesørgerne forkynner evangeliet i en fri preken uten manuskript. Ved dette stoler de på Den Hellige Ånds kraft. Høydepunktet i søndagsgudstjenestene er feiringen av Den Hellige nattverd etter at menigheten har bedt "Fader Vår" og syndenes tilgivelse er blitt meddelt.

Til konfirmasjon, ekteskapsvielse og de viktige bryllupsdagene tar de troende imot en særlig velsignelse.

Den Nyapostoliske Kirke er politisk nøytral: Den avholder seg fra enhver politisk aktivitet i alle land. Gudstjenestene er ingen lukkede forsamlinger. Medlemskapet oppnås ved mottagelsen av Den Hellige Ånd - Den hellige besegling.

TRO

Den nyapostoliske kirke blir styrt av apostler. Stamapostelen er hodet for apostlene.

De har 3 sakramenter: Den hellige vanndåp, Den hellige besegling og Den hellige nattverd.

De troende forbereder seg på den første oppstandelsens dag da Jesus vil oppfylle sitt løfte om å komme igjen for å ta alle sine til seg.

De nyapostoliske kristne tror på Gud, hans Sønn Jesus Kristus, Den Hellige Ånd og på utsendingen av apostlene. De venter på Kristi nære gjenkomst. Forberedelsen til denne begivenheten skjer først og fremst i gudstjenetene gjennom Guds ord og sakramentene. Læren som forkynnes bygger på Den Hellige Skrift.

Den hellige vanndåpen er det første skritt inn i fellesskapet med Gud. innehavere av prestelige embeter kan døpe mennesker i alle aldre.

Den hellige beseglingen er utgytelsen av Den Hellige Ånd. Den gjør menneskebarn til gudsbarn. På samme måte som i urkirken blir den gjennomført ved bønn og håndspåleggelse av en apostel.

Den hellige nattverd blir feiret til minne om Jesu liv og død. Den formidler livsfellesskapet med Jesus Kristus, Guds sønn, og blir feiret etter forutgående syndstilgivelse.

Pinsevennene

Pinsevennene har fått sitt navn etter den vekt de legger på Den Hellige Ånds dåp slik den skjedde på den første pinsedag da disiplene fikk Den Hellige Ånd i ild.

Pastor i metodistkirken, Thomas Ball Barratt, opplevde på en reise i USA en såkalt dåp i Den Hellige Ånd. Han ønsket at alle kristne skulle få del i en slik opplevelse, og fra datidens Kristiania bredte bevegelsen seg i 1906. Bevegelsen spredte seg til det øvrige Norden og nedover i Europa. Det er beregnet over 500 millioner pinsekristne, og det er 200 millioner av dem som er i den klassiske pinsebeveglsen. Internasjonalt er pinsebevegelsen det samfunn som har den klart største framgangen av evangeliske trossamfunn.

Pinsevennene har ca. 300 menigheter i Norge og 31 500 medlemmer. En blir medlem ved å la seg døpe etter egen bekjennelse av Jesus som personlig frelser. Menighetene er selvstendige, men har forskjellige samarbeidsorgan og fellestiltak. Predikantkonferansen arrangeres hvert år der felles ting drøftes og anbefalinger går ut til den enkelte menighet, som slutter seg til eller ikke.

Pinsevennene har to folkehøgskoler, Hedmarktoppen Folkehøyskole ved Hamar og Sandvik Folkehøyskole ved Mosjøen i Nordland. Disse to skolene representerer også de to største leir- og stevnestedene i Norge hvor det arrangeres store konferanser hver sommer.

Det drives flere bibelskoler, og disse er knyttet til menighetene i Trondheim, Sandefjord, Lørenskog, Tønsberg , Halden og Oslo.

Filadelfiaforlaget er navnet på det tradisjonsrike bokforlaget som pinsebevegelsen har hatt i mange år. Det er dette forlaget som utgir Korsets Seier, pinsevennenes ukeavis. Rex forlag utgir bøker og musikk.Tv-Inter Norge er navnet på pinsevennenes Tv-selskap.Ca. 60 menigheter har idag fast nærradiovirksomhet, og noen menigheter har lokal-TV sendinger.

De driver misjon, hvor den enkelte menighet står bak den utsendte misjonær. I Norge er pinsevennene særlig kjent for sitt arbeid for rusmisbrukere ved de ca. 30 Evangeliesentrene som finnes i landet.

Misjonsbåten Fredsbudet seiler kysten rundt og holder møter, gjerne på steder der det er liten kristen virksomhet.

TRO

Pinsemenighetene ble dannet etter et nytestamentlig mønster, med vekt på de åndelige nådegaver og troendes dåp. Slagordet ble: "Tilbake til urkristendommen." Pinsevennene regner Bibelen som direkte inspirert av Gud (verbalinspirasjonslæren).

Nattverden betraktes av pinsevennene som et minnemåltid der Jesu død og oppstandelse blir symbolisert gjennom brødet og vinen. Nattverden feires enten i gudstjenesten søndag formiddag eller i menighetsmøter for medlemmene. Gjennom bønn og skriftlesning minnes de troende det Gud gjorde for å tilgi menneskene all synd, samtidig som nattverden er et fellesmåltid der de troende gjennom denne handling bekjenner sin tro på Jesus Kristus og hans frelsesverk på korset.

Det er vanlig at pinsevennene ber for syke i tilknytning til nattverdsmøter. Bibelen sier at menighetens eldste skal salve den syke med olje og be troens bønn, så skal Herren reise den syke opp.

Tungetale er et bønnespråk knyttet til den personlige gudsdyrkelse. Det kan også komme til uttrykk som et budskap som formidles i et offentlig møte. Da skal det ifølge Bibelen alltid tydes av en annen person som har nådegaven til å tolke det som sies i tunger (Les 1. kor. 12 og 14).

Pinsevennene legger derfor vekt på å forkynne pinsens budskap: åndsfylte kristne blir nemlig levende og aktive kristne i hjem og nærmiljø, og de er de sterkeste støttespillere for menighetsvekst og framgang i Guds rike.

Det er Jesus som er sentrum i den kristne tro, og pinsevennene er overbevist om at Jesus er den han sa han var. De tror at Bibelen innholder sannheten om livet. Det innebærer ikke at den beskriver hele sannheten, eller at vi bare kan slå opp ferdige patentsvar på alle spørsmål. Men det innebærer et bibelsk menneskesyn, en bibelsk holdning til rettferdighet, økologi, sex, vold osv.

I Bibelen har Gud fortalt det vi behøver å vite for å kjenne ham, og til å forstå Hans frelsesplan for hele menneskeheten.

Syvende dags adventistene

Adventistsamfunnet oppsto som en vekkelse i USA i 1863. I Norge startet den første menighet i 1879. Kirken har 6 mill. medlemmer, i Norge ca. 5200.

Menigheten driver 10 menighetsskoler på barne- og ungdomstrinnet, og to videregående skoler, bl.a. på Røyse i Hole kommune.

Deres særpreg er den sterke vekt de legger på en sunn og riktig livsstil. Mange adventister er vegetarer, og de driver flere helsesenter hvor mennesker med forskjellige plager kan komme og få behandling. To senter ligger i Buskerud, Fredheim helsepensjonat i Saggrenda ved Kongsberg og Hokksund Kurbad. Adventistene holder lørdagen som helligdag ut fra tanken om at det var denne dagen Gud hvilte, slik som også jødene feirer sabbat på lørdag.

TRO

Adventisten tror på en god og allmektig skaper. De forkaster evolusjonslæren, og tror på kreasjonismen. Det er derfor utenkelig at en som er allmektig skulle behøve å bruke millioner av år og tilfeldighetenes spill for å skape noe som han hadde makt til å gjøre med et ord. Derfor tror adventistene at Jorden ble til i løpet av en uke. Gud kunne gjort det fortere, om nødvendig, men av hensyn til oss brukte han altså en uke. Den syvende dagen gjorde han ikke annet enn å skape hviledagen, og med det var skapelsen fullført.

Adventistene oppfatter mennesket som en helhet, og det får konsekvenser for det daglige livet. Man kan si at mennesket har en åndelig, en fysisk, en sosial og en mental dimensjon. Det som skjer på ett av disse områdene, vil kunne påvirke de andre. Den som har sagt ja til livet i Gud, vil derfor føle det naturlig å unngå slike handlinger som kan skade livet på et eller annet område.

Adventistene praktiserer barnevelsignelse og voksendåp etter bibelsk mønster. Et menneske må selv be om å bli døp fordi han eller hun har valgt å tro på Gud.

Fokuset i Adventismen er Jesus Kristus, det faktum at han døde for å frelse oss, selv om vi ikke fortjener det. Troen på at Jesus snart kommer igjen, står sterkt hos Adventistene.Når Jesus kommer igjen, har alle selv avgjort sin skjebne. Dommen vil bare stadfeste det den enkelte har valgt. Når Jesus kommer igjen, vil Han ta med seg dem som har valgt å tro på Ham.De tror ikke på et evig helvete, men at alle ugudelige blir utslettet. Dette henger sammen med at de tror på en kjærlig Gud som vil menneskets beste.

Trosmenigheter/karismatiske menigheter
(Bibelsenter/Kristent senter/Menighet i Nord/ Sentrumskirken/Troens Ord)

I 1980-årene ble der startet en del nye menigheter i Norge som hadde sin inspirasjon fra trosbevegelsen i USA, fra Kenneth Hagin og Kenneth Copeland. Menighetene ble ikke til på en ny lære som stiller den på utsiden av allerede etablerte kirkesamfunn.

Læremessig er der liten forskjell mellom pinsevennene, baptistene og trosmenighetene. Deres syn på dåpen, nattverden og menighetens frihet til selv å bestemme i eget hus er likt. Utad har disse menighetene blitt kalt trosmenigheter pga. deres sterke betoning av tro.

I internasjonal sammenheng består de av frittstående, karismatiske pinsepregede menigheter over hele verden. De har ca. 150 millioner medlemmer.

Organisatorisk er trosmenighetene helt fri, men de har en del konferanser på sentrale steder der ledere og medlemmer samles til inspirasjon. De to største menighetene i landet er Oslo Kristne Senter på 2300 medlemmer og Levende Ord Bibelsenter i Bergen på 2000 medlemmer. Bevegelsen har ca. 60 menigheter i Norge, og 11.000 medlemmer (1993).

Gudstjenestene preges av trosforkynnelse, lovsang, gjerne dans og klapping . Der er en uformell og uhøytidelig stemning.

Flere menigheter har startet privat grunnskole, gymnas og bibelskole. Også nær-TV er drevet av 6 trosmenigheter, bl.a. i Bergen, Oslo og Tromsø.

TRO

Bibelen er Guds inspirerte ord og åpenbarte vilje. Det Gud ønsker å si til menneskene, er samlet i denne boken. Den Hellige Ånd er den egentlige forfatteren av Bibelen, selv om han brukte mennesker for å få det nedtegnet. Dette gjør Bibelen til en pålitelig bok, og ingen profeti ellerforkynnelse kan overprøve Guds ord.

Det finnes en eneste sann Gud, en treenig Gud som består av Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Mennesket blir frelst ved å bekjenne med sin munn at Jesus er Herre, og tro i sitt hjerte at Gud har oppreist Ham fra de døde. Det sentrale budskapet kalles Ordet om korset, det er at vi ble forsonet med Gud ved Hans Sønns død, da Han skapte fred ved Hans blod på korset.

Dåp i vann skjer ved full neddykking etter at en person har kommet til personlig tro som han/hun bekjenner med sin munn.

Dåp i Den Hellige Ånd er noe som alle kristne har rett til. Det første ytre tegnet på åndsdåpen er at man taler i nye tunger.

Et av kjennetegnene på de kristne skulle være at de formidlet helbredelse. Derfor forkynner de tro på helbredelse, legger hendene på de syke og lar nådegavene til å helbrede slippe til. Dette skjer fordi de i følge Guds ord har fått legedom ved Jesu sår.

Bibelen underviser om at Jesus kommer snart igjen for å hente alle de som tror på ham. De skal bli rykket opp i luften for å møte Herren. Budskapet om Jesu gjenkomst har en sentral plass i forkynnelsen.

Jesus skal regjere på Jorden i tusen år, slik Bibelen beskriver. Deretter kommer en ny himmel og en ny jord. Denne verdensordning går mot en avslutning. En trengselstid med Antikrist i spissen kommer til å hjemsøke menneskene, men Kristus vil kaste Antikrist i Avgrunnen og opprette sitt tusenårige fredsrike.

Staten Israel vil stå sentralt i alt dette, og lov og orden vil gå ut fra Jerusalem under Kristi regjering.

Satan, Guds hovedmotstander. har i denne tiden vært bundet. Nå løslates han for en kort tid, gjør et siste opprør som ender med hans endelig nederlag. Ildsjøen, fortapelsen, venter ham.

Til slutt avsies den endelig dom over menneskeheten foran den store hvite tronen. Her avgjøres evig liv og evig død. En ny himmel og en ny jord fremstår hvor Gud igjen er midtpunktet.

Kilder