Avis som skolebedrift

Arbeidssøknad og ansettelsesprosess
Stillinger
Det ble bestemt at bedriften skulle ha følgende stillinger: Redaktører, 3 stk. Typografer, 5 stk. Journalister, 9 stk. Redaksjonssekretærer, 2 stk. Regnskapsfører med assistent, 2 stk. Fotograf, 1 stk. Annonsekonsulenter, 3 stk. Markedsføring, 3 stk. Distributøransvarlige, 2 stk. Følgende egenskaper ble vektlagt ved vurdering av søknadene: Redaktører: Lederegenskap, samarbeidsevne og handlekraft. Regnskapsfører: Gode matematikkunnskaper, god orden, pålitelighet. Distributøransvarlig: God kartleser og flink til å fordele oppgaver. Markedsføringssjef: Kreativitet, kunnskaper om markedet. Annonsekonsulenter: Evne til å kommunisere og til å komme i kontakt med annonsører. Journalister: Gode norskkunnskaper, evne til å finne spennende temaer, til å kommunisere, ordenssans. Fotograf: Kunnskaper om fotografering, evne til å se etter gode motiver. Typografer: Datakunnskap, evne til å tenke formgivning/layout. Søknadene skulle inneholde: Informasjon om hvilken stilling det søkes på. En presententasjon av søkeren. Informasjon om hvorfor søkeren er den rette til denne jobben? Attester. Vi satt så en frist for innlevering av søknadene.
Intervjuer	Til toppen
Søkere til følgende stillinger ble intervjuet av læreren med klassen tilstede: Redaktører Fotografer Typografer Journalister Resten av elevene ble intervjuet i enerom med den ene eller begge lærere tilstede. Aktuelle spørsmål vedr. stillingene som redaktører var: - Hvorfor bør du bli redaktør? - Hvordan vil du organisere arbeidet? - Hvordan vil du skaffe arbeid til de andre ansatte? Aktuelle spørsmål vedr. stillingen som fotografer var: - Hvordan fotografere i sollys? - Hvordan fotografere portretter? - Hvor langt rekker en blitz? - Hvordan virker skygge inn på bildekvaliteten? Til stillingene som typografer ble det snakket / spurt om: - Generell bruk av datamaskin. - Oppbygging av sidene, bruk av bilder m.m. Ingen av kandidatene kjente på forhånd til verktøyet "Publisher" - som vi valgte som redskap for utforming av avisen. Aktuelle spørsmål vedr. stillingen som journalister var: -Hvordan vil du samle stoff ? -Hvordan opptre under et intervju? Vi var også innom skrivetekniske elementer, så som oppbygging av en tekst, bruk av ingress og så videre.
Tilsetning	Til toppen
Alle elever fikk muntlig beskjed i enerom om hvilken stilling hun/han ble tilbudt. Etter at alle hadde akseptert ansettelsen opplyste jeg klassen om hvem som hadde fått de forskjellige jobbene. En oversikt ble hengt opp på oppslagstavla. Arbeidsbeskrivelser ble utdelt.
Forberedelser
Selv om redaktørene i praksis tok over styringen, var lærerne aktive som veiledere. Mange spørsmål måtte nå besvares:
Avisens tema? JUL. Alle artikler - små og store- handler om jula. Utgivelsesdato? Satt til 16. desember 1998 Hvordan dekke et eventuelt underskudd ? Alle dekker like mye, vi kjøper en aksje hver pålydende 20,- som startkapital. Hva gjør vi med et ev. overskudd? Vi bruker dem på leirskolen vi skal på til våren. Arbeidstid? Skoletida - alle timer, pluss noe "overtid" for enkelte. Elevene tok friminutt når det passet dem og forlot skolens område etter behov. Hvordan samtidig følge opp vanlig skolearbeid? Elevene måtte også gjøre ordinært skolearbeid som tentamener i norsk, matematikk og engelsk samt innleveringsoppgaver i naturfag og kristendom (Dette valgte de selv når og hvor de gjorde.) Avisens størrelse? 36 sider hvorav halvparten skulle være annonser fra lokale bedrifter. Annonsepriser ? Kr. 200,- pr. helside og ned til kr. 30,- pr 1/8 side. Hva trengs av utstyr ? 3 stk. datamaskiner med Publisher til typografene, tilgang til internett, en scanner, et fotoapparat , båndopptaker, to datamaskiner til journalistene med tekstbehandling. tilgang til telefon og kopimaskin. Hos hvem skal vi få trykket avisen og til hvilken pris? Vi fant en lokal bedrift som utførte arbeidet perfekt til for oss en svært akseptabel pris.
Produksjon
Redaktørene	Til toppen
Mye ansvar hvilte på de tre redaktører. Hver morgen var det morgenmøte ledet av hovedred. Hun fant ut hva som var blitt gjort, hva som skulle gjøres den dagen + tildelte nye jobber til de som ikke hadde noe å gjøre. Lærerne deltok alltid på disse møtene og var behjelpelige. Redaktørene måtte også lage en oversikt over avisen + lese korrektur på innkommet arbeid fra journalistene. Aksjebrevene ble laget av den ene redaktøren. Han var også hovedansvarlig for typografene. Aksjepengene ble overlatt til regnskapsfører.
Typografene
Disse begynte sitt arbeid straks. Dette var ei av de gruppene med mest arbeid. De måtte bli kjent med programvare og deretter lage maler for siden. Etter kort tid kom annonsene inn for setting og likeledes et utall av artikler pr. diskett og bilder for scanning. En av lærerne var hovedansvarlig for denne gruppa.
Journalistene
Også disse satte raskt igang med å planlegge intervjuer, skaffe bakgrunnsmateriale, samle informasjon om emnet jul. De tok fotografen med etter behov eller knipsa selv. En båndopptaker ble flittig brukt. Avtaler ble ofte gjort pr. telelon. Kom de ikke på noe å skrive om hvenvendte de seg til redaktørene som hadde lister over aktuelle reportasjer.
Redaksjonssekretærene
Disse to jentene var høyt og lavt for å samle info. journalistene kunne lage reportasjer av. De tok kontakt med alle offentlige instanser som kino, menigheter og handelsstand for info om aktuelle klokkeslett og aktiviteter i romjula.
Regnskapsførerne	Til toppen
Hovedsakelig 1 person som først av alt måtte opprette en næringskonto i banken og deretter ta imot innkomne penger og levere til banken. Han førte konstant oversikt over hvor penger kom fra og gikk til. Assistenten hans ble mye lånt ut til markedsføringsgruppa. Regnskapsførerens arbeid tok først slutt uti det nye året når regninga for trykking var betalt. Han laget også kvitteringer til annonsører + regninger til de som ikke betalte direkte.
Fotograf
Hun hadde ansvar for at det var film i kameraet og at bilder ble fremkalt. Hun var ofte med journalistene og tok bilder for dem. Ansvarlig for å vite hvor kameratet befant seg til enhver tid.
Annonsekonsulenter
Etter få dager hadde disse solgt alle de annonser vi hadde håpet på (+et par ekstra). De måtte formidle kundens ønske til reklamesjefene. Når annonsen var laget av typografene måtte annonsekonsulentene besøke kundene for godkjenning. De delte også ut kvittering for betalt annonse eller regning for ubetalt annonse. Til sammen sykla de mange mil.
Markedsføring og reklame.
Reklamesjefene klargjorde alle annonser for typografene. De førte også oversikt over hvor mange sider som var solgt og hvor stor annonse den enkelte kunde skulle ha. Markedsføringsjefene stod for plakatlaging og uthenging av disse i lokalmiljøet med informasjon om den nært forestående utgivelsen. De var også i kontakt med lokalpresse og radio.
Distributøransvarlige	Til toppen
Disse måtte beregne hvor mange selgere trengs i de forskjellige områder. Salgsdagen bestod av to perioder, formiddag og ettermiddag. På dagen var det fabrikker, arbeidssteder og butikker som var målgruppe. Ettermiddag var det privathus som ble besøkt. Alle 400 aviser forsvant på rekordtid.