Impresjonismen

Flere sider om impresjonismen

Tilbake til Claude Monet

Tilbake til forsida

Impresjonismen var en kunstretning som oppstod i Frankrike ca. 1870. Selve ordet impresjonisme ble brukt for første gang i 1874 i forbindelse med en kunstutstilling av Claude Monet og andre unge malere.

Ordet impression er fransk og betyr inntrykk. Malerne i denne perioden ville gjengi det de så der og da - inntrykka sine. Og hovedvekten ble lagt på å male lyset og fargene i naturen. Kunstnerne var spesielt opptatt av at fargene i naturen forandra seg i takt med lyset.

Fargene ute var anderledes i skumring enn i daggry. I tillegg til tiden på døgnet, har også været noe å si for fargene. Vi ser jo selv forskjell på farger i sollys og når det er gråvær. Det var dette impresjonistene ville male.

For å få dette til, måtte impresjonistene stå ute og male. Siden lyset også skifter fort, hadde malerne tidspress på seg. Derfor ble fargene satt på lerretet med raske penselstrøk. I rask, skisserende form ble malernes umiddelbare virkelighetsinntrykk gjengitt. De hadde heller ikke tid til å blande seg fram til forskjellige fargenyanser, men malte med rene farger.

Tidligere malere hadde malt skygger i brunt eller svart. Impresjonistene mente at også skyggene hadde farger, og at det var viktig å få dette også fram. Bare da vill hele naturens fargespill komme fram.

Detaljer var ikke så viktig for å få fram fargespillet i naturen. Det mente i hvert fall impresjonistene. Derfor har ikke de impresjonistiske bildene med små detaljer - men det har malerne altså gjort "med vilje".

I tillegg til Claude Monet, er August Renoir og Edgar Degas kjente navn fra denne retningen innen malekunsten.