VMK-SYSTEMET
VISUELT  MANIPULATIVT  KOMMUNIKASJONSSYSTEM

VMK-systemet ble utviklet i en autistgruppe ved Gjerpen barneskole i Skien av Britt Arnessen og Ellen Wergeland. Elevene de arbeidet med var alle språk- og kommunikasjonssvake. De hadde i tillegg ulike hørsel- og synshemminger og store spesifikke språkproblemer. VMK er et redskap for barn og voksne som av ulike årsaker har store språk- og kommunikasjonsproblemer. Dette systemet vektlegger brukerens eget initiativ. Målet er å unngå å gjøre brukeren til et svarende menneske som venter på innspill fra en hjelper. Brukeren skal kunne uttrykke seg på eget initiativ.

Idegrunnlag
Omtrent femti prosent av autistiske barn og voksne er uten språk. Dette har vært en pedagogisk utfordring, og flere alternative kommunikasjons-systemer er tatt i bruk i opplæringen av språk- og kommunikasjonssvake autister. Men de fleste kommunikasjons-systemer har mangler i forhold til autister.

To av hovedproblemene til autister er kodings- og kontaktsproblemer.

En vei å gå er å gjøre noe med kodingsproblemet. Ved å lage en ny felles kode, kan dette være et redskap til å arbeide med deres spesielle kontaktforstyrrelser.

Pedagogisk erfaring har vist at autister er sterke på gjenkjennelse og identifisering av farge, form og mønster.

Fargekategorisering har vist seg å ha positiv effekt i innlæring av språkfunksjoner, dette utnytter VMK-systemet bevisst.

Autisters behov for struktur blir gjennom VKM-systemet tilgodesett gjennom en klar begynnelse, innhold og slutt.

Systemet kompenserer manglende evne til å avkode tale eller tegn.

Grunnelementene i en setning (subjekt, verbal og objekt) visualiseres ved bruk av grafiske symboler som pictogram, pictograf eller ordbilder.

Kortene legges i en VKM-ramme slik at brukerne får presentert en hel og meningsfull setning. VMK-systemet er et system som vektlegger å presentere et helhetlig samtidig budskap som brukeren kan holde fast på.

Brukerens ønsker og behov uttrykkes i en språkliglignende handling ved manipulering med symbolkort.

Om VMK-systemet
Alle kommuniserer, og har rett til et tilpasset kommunikasjonsredskap på sitt nivå.

Visuelt og Manipulativt Kommunikasjonssystem er forkortet til VMK-systemet og står for:

• Visuelt: visugrafiske symboler som pictogram, pictograf og skrift.
• Manipulativt: refererer til handlingsnivået og bygger på et konkret førspråklig handlingsnivå. Brukerne kan avkode et budskap som er mer kompleks enn det de kan kommunisere med. Det vil si at det visukognitive nivå er høyere enn kommunikasjonsfunksjonen.

Pictogrammene har ikonitet. Her vil det si at de har gjenkjennende trekk i referansen til virkeligheten.

Hva er VMK-systemet?
1 Materiale
VMK-systemet inneholder en ramme. Den synliggjør og fastholder en meningsbærende og helhetlig struktur i språket ved hjelp av visugrafiske symboler som for eks. pictogram. Hovedideen med rammen er at den skal virke som et redskap for innlæring av grunnelementene i en enkel setning med subjekt, verb og objekt. De ulike elementene i setningen er kategorisert og strukturert etter bestemte farger som har faste og markerte plasser.

VMK-RAMMEN er en hvit plastramme med tre nedsunkne felter. Fargen i de to første feltene - blå (person) og rød (handlingskort) - er malt på selve rammen. Det tredje feltet er hvitt, nøytralt. Rammen finnes både i store og små utgaver.

- Personkort har blå ramme
- Handlingskort har rød ramme
- Objektkort har gul, lilla, grønn, brun ramme osv. - alt etter emne

Kortene har faste plasseringer, men de kan manipuleres med innenfor sin kategori. Brukeren skal både kunne se og oppleve at når et kort blir byttet ut med et annet, så blir meningen forandret.

VMK-ramme.

2 Foto
Foto blir tatt i bruk av personer og steder. Foto av personer skal være et nærbilde og ha ren bakgrunn, det samme med bestemte steder.

3 Visugrafiske symboler
For de svakeste brukerne starter en med store pictogram. Foruten pictogram benytter en andre visugrafiske symboler som pictograf. Etterhvert som brukeren tilegner seg forståelse for disse, reduserer en størrelsen på disse.

4 Individualisering
For brukere som viser signaler på å kunne bli tegnspråkbrukere, benytter en strektegninger av tegnet. Dette blir også limt på farget kartong.

For brukere som etterhvert mestrer ordbilder, minsker en pictografsymbolet og forstørrer selve ordbildet.

Til slutt står bare ordbildet igjen, fremdeles med farget ramme.

PROSEDYRE FOR INNLÆRING AV OBJEKTKORT
Læring av struktur:

• Egennavn (blå ramme)
  Brukeren har VMK-rammen foran seg. Foto av brukeren ligger i rammens første felt.

• Handlingskort (rød ramme)
  Kortet "får" ligger i annet felt. Handlingskortene er markert med en hvit pil øverst i venstre hjørne.

• Objekt (feks. lilla ramme)
  Kortene ligger direkte på de to konkretene, feks. spilledåse og bil. Farget kartong, tilsvarende kortets ramme, ligger som en ekstra hjelpebetingelse i tredje felt.
  Objektet ligger lett tilgjengelig for brukeren. I det han/hun tar mot et av dem, håndledes brukeren til å ta kortet og plassere det i rammen. Han/hun får med en gang det han/hun har bedt om. Læreren uttrykker så setningen med tegn og tale: "Per får bil". Slik får brukeren utfylt sin "ettordsytring", lignende normal språkutvikling når mor utfyller barnets utsagn til en fullstendig setning.

• Gjentagelse
  Hjelperen tar ut kortet og legger det tilbake på konkretet. Prosedyren gjentas fra 1 til 4. Treningen fortsetter så lenge brukeren er oppmerksom og interessert.

• Videre progresjon
  Neste steg er å bytte om på kortenes og konkretenes plassering, for å se om brukeren velger ut fra plassering eller konkretet.
  Når brukeren er sikker på symbolinnholdet, inntroduseres tre valgmuligheter. Avstanden mellom konkretene og kortene øker. Kortene blir så lagt på rammens valgfelt. Deretter fjernes konkretene fra brukerens synsfelt og en ser om han/hun da kan fastholde kortene.

• Fastholdelse
  Når brukeren fastholder fem til seks kort, bør de legges i en bunke. Kortene samles mens brukeren ser på eller er selv delaktig. Han/hun må nå selv bla gjennom kortene for å se på valgmulighetene. Sjekk at brukeren har bevisst leteatferd.

• Utvidet bruk på samme nivå
  Det er viktig å flytte kommunikasjonstreningen vekk fra det faste stedet så fort som mulig og over i naturlige situasjoner. Brukeren må lære å benytte sitt kommunikasjonsredskap i forhold til flere personer, emner og steder.

• Eksempel på bruk av objektkort:
  Spisesituasjon
  
  - Pålegget plasseres i starten innenfor rekkevidde og med symbolkortene lagt direkte på objektet.
  
  - Når brukeren strekker seg mot pålegget, håndledes han/hun til å ta det aktuelle kortet som ligger på pålegget for så å legge det i rammen. Han/hun får umiddelbar respons. Deretter sier hjelperen med tegn og tale setningen som ligger i rammen.
  
  - Kortene plasseres ved siden av pålegget.
  
  - Senere legges alle aktuelle pictogramkort på brukerens valgfelt. Pålegget er flyttet utenfor rekkevidde, slik at han/hun må synliggjøre det han/hun vil ha via rammen. Brukeren skal selv legge objektkortet i tredje felt.

PROSEDYRE FOR INNLÆRING AV PERSONKORT
Læring av struktur:

• Mønstre riktig handling og struktur
  Læreren tar ut fotoet av eleven og legger sitt foto og sitt ønske, feks. Walk-man, i rammen og tar den. For å understreke hvem det nå dreier seg om, tar læreren kortet ut av rammen og holder det opptil sitt ansikt. Læreren sier navnet sitt og peker på seg selv. Handlingskortet ligger fortsatt på sin faste plass. Objektkortet skal også bli liggende, slik at en kun konsentrerer seg om første felt ; personkort.

• Når bruk av foto begynner å bli automatisert, oppfordres eleven til å peke på sitt foto og deretter på seg selv. Læreren sier setningen med tegn og tale,peker så på personkortet og eleven og repeterer dette mens eleven forholder seg til sitt valg.

• Neste skritt blir at eleven på eget initiativ skal ta sitt foto, legge det på plass i rammen og peke på seg selv. Dette for å understreke at det er JEG som vil oppnå noe.

• Enkel tur-taking
  Læreren og eleven skifter på å legge sine foto i første felt. På denne måten synliggjøres enkel tur-taking.

• Utvidelse av personkort
  Når eleven kan forholde seg til to foto, er det viktig å innkludere flere personer i kommunikasjonssystemet.

• Skille HVEM og HVA
  Personkort og objektkort legges nå på bordet. Eleven må forholde seg til både person- og objektkort og legge to kort i rammen for å vise hvem som skal få hva.

• Overføring til rutinesituasjoner
  Det nye her blir at eleven må lære seg symbolene som har tilknytning til ulike situasjoner. Strategien fra grunnopplæringen blir brukt; kopler kortene direkte til konkretene.

• Bruk av VI
  Eleven blir presentert for vi (i Pictogramsystemet betegnet som gruppe). Det blir for det meste brukt informativt for brukerne i forhold til gruppeaktiviteter.

• Kommunikasjon i gruppe
  To elever sitter sammen med en lærer. Først har de hver sin ramme og hver sine kort. Det er nå tre personfoto, samt konkreter med tilsvarende objektkort. Når eleven har godtatt den nye treningssituasjonen, kan de to dele et sett kort.

• Dele en felles kommunikasjonsramme. Tur-taking
  Når manipuleringen er på samme nivå som i en kjent situasjon, fjernes den ene rammen. Elevene må forholde seg til hveranderved å DELE en felles kommunikasjonsramme. Dette er viktig for at de skal forstå at de bruker samme kommunikasjonssystem.
  Læreren henvender seg til en om gangen og holder et kort med spørsmålstegn i personfeltet og spør: "Hvem skal få?" Eleven får i starten hjelp til å dra rammen til seg før han/hun legger kortene på plass. Oppmerksomheten er sentrert om personene. Læreren sier og tegner setningen som er lagt og peker på rette vedkommende. Eleven tar selv belønningen fra alternativene på bordet.
  Her viser eleven at han/hun behersker flere innlærte funksjoner: bl.a. , MANIPULERE; DELE og TUR-TAKING. Denne treningen stimulerer til oppmerksomhet både på person- og objektkort. Eleven har pekt på seg selv og objektkortet samtidig. DVS. de har kommet med en tilnærmet to-ordsytring, lignende en to-ordssetning.

PROSEDYRE FOR INNLÆRING AV HANDLINGSKORT
Læring av struktur:

• Hjelper informerer om HVEM
  Lærer legger elevens foto i rammen og sier hans/hennes navn for å informere om at det er han/henne det skal handle om.

• Mønstre riktig struktur
  Læreren plasserer handlingskortet i rammen , sier og tegner setningen: "Per hopper".

• Mønstre gjennom handling
  Når eleven hopper, holder læreren kortet opp foran han/hun. Læreren peker på kortet og gjentar ordet "hopper" når handlingen pågår. Det samme skjer i forhold til et eller to andre handlingskort.

• Etter at en del handlingskort er lært, får eleven selv velge aktivitet. Eleven kjenner innholdet i kortene og har nå en reell valgmulighet.

• Utvidelse av riktig handling
  
  - For å tydeliggjøre handlingskortenes funksjon ytterligere, kan en presentere to kjente kort i rammen, "Per" og "papir". To handlingskort blir så knyttet direkte til to konkreter. "Klippe" legges på saksen og "male" på penselen. Vil han/hun male på papiret eller vil han/hun klippe i det? Eleven får erfare at et element forandrer meningsinnholdet i setningen.
  - En annen tydeliggjøring av handlingskortets funksjon, er å bruke det i forhold til to personer. Personkortet blir for første gang presentert i 3. felt. Ved å bytte om personkortene mellom 1. og 3. felt vil eleven oppleve at det vil variere hvem som er den aktive i handlingen, i rammen under vil det si hvem som dytter hvem.

Motivasjon - Kommunikasjon

Utgangspunktet for VMK-systemet er at en lærer å kommunisere ved å kommunisere.

Det blir avgjørende å finne den sterkeste motivasjonsfaktor for den enkelte bruker. Motivasjon og handling er selve drivkraften for at integrert læring kan skje. Gjennom egenaktivitet og ved å mestre utvikler brukeren seg.

En skal alltid ta utgangspunkt i det nivå brukeren er på og de interessene han/hun har.

Hvorfor bruke VMK-systemet?

• Brukeren har tilgang til enkel setningsstruktur. Denne blir presentert samtidig og helhetlig med klar begynnelse, innhold og slutt.
  
• Brukeren erfarer at meningsinnholdet blir forandret når et element blir byttet ut med et annet. Får synliggjort at helhet er bygd opp av flere elementer. Symboler blir satt sammen etter spesielle regler og gir slik nye meninger.
  
• Brukeren får tilgang til et språksystem som er tilpasset eget funksjonsnivå. Dette funksjonsnivået tar utgangspunkt i de sterke sidene til brukeren som for eks.identifisering av farge, form og mønster.
  
• Brukeren får erfaring i å mestre grunnleggende kommunikasjonsferdigheter.
  
• VMK-systemet tar utgangspunkt i det brukeren er mest motivert for, og således lærer brukeren innholdet i kortene gjennom egne erfaringer.
  
• Brukeren forholder seg til en tilnærmet grunnleggende språkstruktur med økende kompleksitet:
  
  - Først med ett-ordssetning, der hjelperen fyller ut setningen med subjekt og verb.
  - Videre utvikling er to-ordssetninger med subjekt og objekt.
  - Deretter tre-ordssetninger med subjekt, verb og objekt.
  
• Brukeren opplever mestringsglede. Dette viser seg tydelig ved at brukerne er svært utholdende i treningssituasjoner.
  
• Bruker og hjelper har felles fokus om en tredje ting og unngår dermed vanskene med blikkontakt. En trenger ikke å følge øynene, men i stedet hendene ned til rammen. Når brukeren er trygg på systemet, kommer blikkontakten av seg selv.
  
• Grafiske symboler blir presentert i en setningsstruktur som gir anledning til kognetiv kontroll og oversikt. Ved felles fokus etableres en "kontrakt" om hva som skal skje.
  
• Brukeren får anledning til å gi beskjed om det han/hun ønsker, og til å bli forstått.
  
• Brukeren får hjelp til å skille ut egen person i helheten ved å bruke JEG aktivt.
  
• Visualisering og erfaring tydeliggjør sammenhengen mellom initiativ og respons, og senere også turtaking.
  
• Grafiske symboler letter forståelsen av tegn og tale (passivt tegn og ordforråd).
  
• VMK-systemet er til stor hjelp ved utvikling av tale. Brukeren har allerede forståelse for begreper og kan se, forstå og høre hva som skal uttales.
  
• Ved å ta i bruk grafiske symboler kan brukeren få ting til å skje og dermed heve livskvaliteten sin.
  
• VMK har en enkel struktur og er derfor lett å overføre til forskjellige miljøer. Brukeren klarer å generalisere nyinnlærte symboler fordi det samme systemet blir brukt alle steder.

Oppsummering
Kommunikasjonstrening er et middel mot et mål, og aldri et mål i seg selv.

Autister har dypt gjennomgripende kodings- og kontaktproblemer. Ved å gjøre noe med kodingsproblemet og å gi de et tilgjengelig kommunikasjonssystem, får vi et redskap som kan lette samspillsproblematikken.

Ved å bedre disse to funksjonene, vil brukeren makte å heve sin livskvalitet.

Å tilegne seg språk og få anledning til å kommunisere er svært viktig for å utvikle identitet og selvstendighet.