INNFØRING I TEACCH-METODIKKEN

TEACCH-metodikken står for Treatment and Education of Autisti and Communication handicapped Children.

TEACCH-metodikken er utviklet ved University of North Carolina at Chapel Hill, U.S.A. Eric Schopler og Gary Mesibov har vært sentrale personer i dette arbeidet.

De siste 15-20 år har den spredd seg til Europa - først til Nederland og Belgia og så til Danmark. Metodikken bygger på nyere forskningsresultat om autisme. Den viser seg også å være egnet i forhold til andre språksvake barn og voksne.

Metodikken er bygget opp omkring og har sitt utgangspunkt i særtrekk hos autister. Målet er å kunne lage et undervisningsopplegg som møter nettopp denne gruppen på en god og funksjonell måte.

For å forstå TEACCH-metodikkens oppbygging, er det derfor en forutsetning å kjenne til noen av autistenes viktigste særtrekk (jfr.autisters særtrekk - pedagogisk utfordring).

TEACCH-metodikken gir oversikt og trygghet. Den er til stor hjelp for pedagoger til å lage konkrete, strukturerte oppgaver i et strukturert miljø på en strukturert måte. Hovedordet i TEACCH-metodikken må sies å kunne være STRUKTUR.

Strukturert opplæring
Selve nøkkelordet i TEACCH er struktur. En tar utgangspunkt i autistens kognitive stil - hans/hennes manglende evne til å forstå symboler, se sammenhenger, behov for rutiner osv. Derfor struktureres omgivelsene rundt han/henne. En strukturert hverdag - fysisk og psykisk - gjør dagen mer forutsigbar og meningsfull. Det innebærer trygghet og legger til rette for trivsel og læring.

TEACCH-systemet har 5 måter å strukturere på:

Visuell uttrykksform - eleven skal se informasjon i tillegg til å høre.
Fysisk struktur - organisering i klasserom, bolig osv.
Daglig visualisert timeplan - eleven skal vite hva dagen vil inneholde.
Individuell arbeidsplan - eleven skal vite hva han/hun skal arbeide med,hvor mye, hvor, og sammen med hvem.
Rutiner - gjøre aktiviteten om og om igjen, på samme måte hver gang, til den er lært.

Visuell uttrykksform
Autisters visuelle styrke kan pedagoger utnytte positivt ved å henvende seg visuelt til dem. Da er sjansene større for å nå inn til dem enn om en bare uttrykker seg verbalt. Mye negativ atferd skyldes mangel på informasjon og oversikt.

Til å hjelpe eleven til å forstå omgivelsene, bruker TEACCH timeplaner og arbeidsplaner i konkreter, bilder eller skrift. Eleven skal se hva som foregår.

At en bevisst bruker visuell uttrykksform betyr ikke at en utelukker tale. En bruker konkreter, bilder, skrift o.a. i tillegg til tale, tegn til tale, kroppsspråk osv.

Fysisk struktur
Klasserommet skal være organisert slik at det gir klar oversikt over hva som skal skje hvor. Bestemte aktiviteter skal foregå på bestemte plasser og eleven skal kunne se det. Den fysiske strukturen i klasserommet kommuniserer via sin visuelle uttrykksform. Arbeidspulten kommuniserer: "Her skal jeg jobbe." Gruppeplassen kommuniserer: "Her foregår samlingsstund." osv.

TEACCH-systemet foreslår følgende struktur på klasserommet:

Overgangsplass - dette er plassen for individuelle timeplaner. Den er gjerne plassert ved døra slik at eleven med en gang han/hun kommer til skolen ser hvilken aktivitet han/hun skal begynne med. Når eleven er ferdig med aktiviteten går han/hun tilbake til overgangsplassen og får informasjon om hva han/hun skal fortsette med.
Innlæringsplass - her skal eleven være sammen med lærer og lære inn nye ting. Denne plassen kommuniserer at her skal det jobbes og at her er det lærer som bestemmer. Eleven skal lære inn aktiviteter steg for steg med voksenhjelp, men etterhvert skal hjelpen avtrappes og eleven skal via rutiner lære å utføre aktiviteten selvstendig. Målet er å flytte aktiviteten fra innlæringsplass til jobbeplass.
Jobbeplass - her skal eleven jobbe med aktiviteter han/hun kan utføre selvstendig. Dette er stedet for utholdenhet, konsentrasjon og selvstendighet.
Mange finner det hensiktsmessig at innlæringsplass og jobbeplass slås sammen. Mange foretrekker at disse plassene er på et eget rom slik at eleven får ro.

Sentrale begreper for innlæring og jobbing:

- Individualisert opplæring. Ved sin pult eller på sitt rom har eleven en arbeidsplan i bilder/tekst og korger som viser hvilke aktiviteter som skal gjennomføres. Lærer velger aktiviteter som er tilpasset elevens nivå og behov.
- Matche og sortere. Dette er to vesentlige grunnferdigheter for all opplæring. Derfor bør lærer tilrettelegge mange ulike oppgavetyper som gir eleven utfordringer innenfor disse områdene.
- Konsentrasjon og utholdenhet. TEACCH legger tilrette for å øve opp disse ferdighetene ved å dele jobbsekvensen opp i flere oppgaver. Oppgavene ligger i plastkorger og skal være planlagt i forhold til den enkelte elev, inneholde variasjon.
Gruppeplass - På gruppeplass foregår samlingsstund, sang, fortelling osv. som alle i klassen er med på.
Spiseplass
Lekeplass - Her går eleven når der står lek på timeplanen eller arbeidsplanen. Eleven får velge hva han/hun vil leke med. En bør ikke ha for mange alternativ. Eleven kan f.eks. velge mellom fire lekaktiviteter. Her kan visuelle kort av den enkelte aktivitet benyttes. Eleven får da fire kort å velge mellom.

Timeplaner
Timeplanen skal alltid ordnes fra venstre til høgre eller fra topp og ned. Dette er et fast prinsipp (jamfør leseretning). Det er derfor viktig å innarbeide dette systemet i alle forhold.

Konkreter, pictogram, bilder, tegninger, skrift.
Ved valg av visuell uttrykksform må en ta individuelle hensyn. Noen elever er så svake at en må benytte konkreter. En rød ball betyr f.eks. leke og et duplobrett betyr å jobbe. En henter da eleven til jobbsekvensen ved å gi han/hun duplobrettet og ball når han/hun kan gå å leke. Eleven vil etterhvert knytte aktivitet og konkretet sammen og utvikle symbolforståelse. Ballen blir et symbol for lek.

Mange autister har lettere for å forstå pictogram enn bilder. For andre re det best med bilder som er knyttet til seg selv. Andre kan nyttiggjøre seg tegninger som de etterhvert knytter til en bestemt aktivitet.

Til elever som kan lese er det ikke nødvendig å bruke timeplan i tegninger eller bilder. Da bruker en heller skrifttegn.

Del-timeplan / hel timeplan
Det vil ikke være hensiktsmessig å sette opp timeplan for hele dagen for de svakeste elevene. De greier ikke å ta imot så mye informasjon på en gang og det vil oppleves forvirrende.

Her må en ta individuelle hensyn - kanskje begynne en timeplan med et kort, så jobbe med å få eleven til å mestre to - klare å være på første sekvens og ikke bli opphengt i og la seg forvirre av det som kommer etterpå. Så utvider en timeplanen i takt med elevens forutsetninger.

Eks.1: Timeplan for svak elev i pictogram

Eks.2: Timeplan skoledel i bilder

Eks.3: Timeplan ettermiddag i skrift

Ukeplan / månedsplan
Slike planer kan være nyttig for å gi eleven oversikt over hva han/hun skal være med på den neste uke/måned. De kan også fungere som hjelp til tilnærming. Det at slike planer viser at rutiner skal brytes og nye ting skje, kan være med å gjøre rutinebrudd lettere for autister. En kan snakke om de nye aktivitetene lang tid i forveien, telle dager og gjøre de nye hendelsene enklere å takle.

Eks. ukeplan/månedsplan

Arbeidsplan
Den kan som timeplanen være i konkreter, pictogram, bilder, tegninger eller skrift. Som timeplanen skal den alltid leses fra topp og ned eller fra venstre til høgre. Arbeidsplanen kan vise hvilke arbeidsoppgaver som skal gjennomføres, eller framdriften i en bestemt aktivitet.

Eksempel på arbeidsplan med konkreter: En legger ut tøy i den rekkefølge det skal tas på - lengst til venstre: truse, T-shirt, sokker,langbukser, sko.

Eller fra topp og ned:
Da legges tøyet i en bunke slik:
- trusa øverst
- så T-shirts
- sokker
- langbukse
- sko

Eksempel på arbeidsplaner med konkreter og bilder:
Tre perler etter mønster:
Vis mønsteret på et ark og sett klar boller med perler i.

Eleven setter bolle med grønne perler på grønn, røde på rød osv. og er klar til å tre fra venstre mot høyre grønn,rød, gul, blå og ned på snora igjen osv.

Eksempel på arbeidsplan i skrift:
Ved do-trening:

En arbeider gjennom oppgaven med eleven mange ganger først. Så trekker en seg tilbake etterhvert som eleven klarer det selv. På sikt er målet at eleven skal mestre oppgaven uten kort.

Jobbesekvens

Nøkkelord:

Matching, ferdig-begrepet:

- Matching er tatt med som fast del av opplegget i jobbsekvensen fordi dette er en vesentlig grunnferdighet for all opplæring.

- Ferdig-begrepet har en sentral plass i Teacch-systemet. Eleven skal vite hvor mye han/hun skal gjøre før han/hun er ferdig og han/hun skal kunne se/vite når han/hun er ferdig.

Organisering:

Korger som inneholder arbeidsoppgaver som skal gjennomføres. Korgene har kort festet til seg som skal matche med kort fra arbeidsplanen.
Arbeidsplan består av kort som skal matche med kort på korg og festes til denne.

Kortene på arbeidsplan kan være alt fra symboler som former, farger, tall, bilder skrevne ord osv.

Eks. Korgsystemet for å markere en tydelig begynnelse og slutt

Jobbesekvensen har som mål å utvikle:

Trygghet:

Jeg vet hva jeg skal jobbe med, hvor mye, hvor og med hvem.

Konsentrasjon:

Jeg kan arbeide riktig og lenge.

Utholdenhet:

Jeg kan jobbe lenge med mange oppgaver.

Hvor lenge skal jobbesekvensen vare
Med varierte oppgaver kan elever med funksjonsnivå 3-4 år godt makte å jobbe opp til en time. De har da en voksen med seg på en del av oppgavene - språktrenong og innlæring av nye aktiviteter. Så trener de på å jobbe aleine med innlærte ferdigheter.

Dersom jobbesekvensene er korte , bør de gjentas flere ganger i løpet av en skoledag.

Når skal en skifte innhold i korgene?
Det er viktig med autister å terpe og gjenta på samme ting over lang tid. Ellers lærer de ikke. Elever skal lære oppgaver skikkelig. Det han/hun ikke kan gjøre selvstendig, kan han/hun ifølge TEACCH ikke. For oss voksne kan det bli kjedelig å gjenta samme aktivitet dag etter dag, men ikke for autister som liker rutiner og oppleves som trygt og gjenkjennende. Til slutt kan eleven oppgaven på egen hånd og opplever mestringsglede.

Rutiner og struktur er ikke noe mål i seg selv. Innholdet i korgene bør skiftes ut med jevne mellomrom og vurderes i forhold til hver enkelt elev. Når en oppgave er godt innlært, bør en gå igang med en ny en.

Når eleven blir vant til at arbeidsoppgavene skiftes ut annenhver uke, hver måned eller hva som måtte passe, kan han/hun bedre klare å jobbe med en oppgave han/hun ikke liker fordi han/hun vet det snart kommer en ny oppgave.

Hvor lenge skal en holde på med innlæring av en oppgave?
Ser det ut til at innlæringen av en oppgave stopper opp, kan en legge den til side for en stund og heller ta den igjen senere. Da kjenner eleven den igjen og er kanskje mer motivert for å gå videre.

Innholdet i jobbekorgene
Jobbesekvensen kan bare inneholde oppgaver som eleven mestrer helt aleine. Da jobber eleven hele tiden selvstendig og en må ha en annen plass til innlæring av nye ting.

Noen pedagoger har god erfaring med å slå sammen innlæring av nye ferdigheter og selvstendighetstrening til en jobbesekvens. Eleven får da noen oppgaver der han/hun trenger lærerhjelp. Andre oppgaver er ferdighetsinnlæring der han/hun den første tiden trenger en del hjelp, men der hjelpen gradvis trappes ned. Noen oppgaver klarer han/hun helt aleine.

Som en regel kan en si at korgene bør inneholde oppgaver som eleven synes om og i stor grad opplever at han/hun mestrer - aleine eller sammen med en voksen.

Når en skal bestemme innholdet i jobbkorgene, tar en utgangspunkt i elevens individuelle læreplan (jamf.St.Meld.nr.35 s7). Det skal lages en læreplan i halvåret og den skal være drøftet med foreldre.