Folkeeventyra - Asbjørnsen og Moe - Typer Folkeeventyr - Skriv ditt eget eventyr

ORDFORKLARINGER TIL ASBJØRNSEN OG MOES EVENTYRSAMLING

ALFABETISK

A-C

D-F

G-I

J-L

M-O

P-S

T

TA, TÅ utav, av.
TAKKE rund malmplate til å steke flatbrød på.
TAKOM-TE av og til.
TALLIKER tallerkener.
TALSMANN en som følger en frier og bærer fram ærendet for ham.
TASKELOK lommeklaff.
TAVE opptrevle plantedel eller klut.
TÉ vise.
TEINUNG spire til et tre, skudd, sped stamme.
TEKSA lokkeord til gjeiter.
TI uti, i.
TJUKKEN tykkelsen.
TOLL ungfuru.
TOLLERIST artellerist.
TOMLING lite beger uten for.
TOMREIP(E)S med tom slede eller vogn.
TORA torden.
TOTTENBROOM Sir John; hans virkelige navn var Robert Meason Laing. I 1842 var han med Asbjørnsen på hans første fjelltur. Skrev begeistrede dikt om norsk natur.
TRAUT fortid av tryte.
TREA tredje.
TREBJØRN ekorn.
TRELAST-KOMMERS trafikk og handel med trelast.
TRIANGE(D)LEN fiskebryggen i Bergen.
TRINSERUDSALEN gammel dansebule i Maridalsveien.
TROG trau (stort dypt trefat, til å bake i).
TROLLKJERRINGSPY skum som et gresshoppelignende insekt, skumsikaden, omgir seg med; en slags rød sopp på fuktig tre.
TROMP se børsetromp.
TRUGSMÅL trussel.
TRUSKA treske.
TRYTE slippe opp, bli slutt på.
TRØILL, TRØLL troll.
TRØYTE drøye, vente, holde ut; ordtak: har jeg trøtt alna, så trøyter je vel kvarten au, har jeg holdt ut så lenge, så holder jeg vel ut en stund til.
TRÅBITEN uvillig til å bite.
TRÅKKA plassen foran døra.
TUFTEKALL nisse.
TULLEMUTT spetakkel, forvirring (forvrengning av tumult)
TUMLE visstnok det samme som krikle - se dette.
TURE, TUT tappformet rør som omgir en mindre tapp, dobbelt tapp.
TURVER filler.
TUSTE imperf. av tysja, tusle.
TVERRBLEGG blei, kile som man sprenger vriene stokker og røtter med, fig. et vrangt menneske.
TY, TØY saker, tilbehør.
TYLÈ (TYLEG) vennlig, blid, hyggelig. Asbjærnsen bruker ordet annerledes.
TYNNE tønne.
TYRIHANS Askeladd, eg.; Hans som sitter i skorsteinen og holder tyrilysa (eller holder tyriilden ved like).
TYRILYSE fakkel til å lyse med.
TYRISTRANDA vestsiden av Tyrifjorden.
TYRILÅG tyrirot.
TYSKENDEKK mellomdekk (tysk zwischen)
TÆ tek, tar.
TÆGER trevler.
TØLER greier, småsaker.
TØMMERDRAG seletøy til tømmerkjøring.
TØMMERFUT oppsynsmann over skog og tømmer.
TØNNETURE se ture.

V
VAFSE gå tungt, vade.
VAGVER mann fra Vågå.
VAIA veidet, skjøt.
VAIT veit, grøft.
VAKER OG BURE gårder på Ringerike.
VAKSERE drive omkring.
VENDLE (VONDLE) sammevikle høy og halm i posjoner for kyrne.
VANDT vanskelig
VANVEIDE mislykket jakt.
VAOG se våg.
VARSKI-LASS lass bundet sammen med en ramme av fjeler.
VASSKOPPEN vaskefatet.
VASS-SVEKK vannskrekk, se svekk.
VEDFALL se skaufall.
VEDFANG trær eller tømmeravfall, bestemt til ved (brensel).
VEG(A)VEIT veigrøft.
VEGGEFAR sammenføyningen mellom tømmerstokkene i en vegg. På hver stokk er underkanten hulet ut så den hviler støtt på stokken under. Fugene dyttes gjerne med mose (se mosåfar).
VEGGEN bære vann på den femte veggen, vaske de fem nederste omfar eller stokkelag i stuen.
VEGGESPRUNGE sprekk i veggen.
VEIE UT åpne et dyr og ta ut innvollene.
VEIKSTEINSGRYTE klebersteinsgryte.
VEKJE SNURU etterse snarene (vitje).
VENGA vingene.
VESLETUSS nissen.
VETT ikke ute av von og vett, ikke så urimelig.
VETTE overnaturlig vesen.
VIANVANG bergfru, saxifraga cotyledon.
VIDJESPENNING ring eller bånd av vidjer (et treslag)
VIKT OG VAVL snakk og vås.
VILLGRAS villstrå, etter folketroen går en alltid vill når en trådt på en viss gressart (nardus stricta)
VINDFALL trær som er nedbrutt av stormen.
VINDVÆSKING frost ved vind og væte.
VIPPE vikle.
VISE ATT vise hvor tyvegods er gjemt.
VIVANT leve, pereant, død over (latin)
VON håp, utsikt; på vonè, usikkert, tvilsomt.
VONOMS f.eks. vonoms lenger, lenger enn en skulle tro.
VRED forvridning.
VRINGEL forvikling, utflukt, innvending.
VÆLE UPP skjære opp, lemme opp.
VÆRFAR svigerfar.
VÆRMOR svigermor.
VÆRSTILLER tårnfalk.
VØRTI blitt.
VÅG løftestang; vekt av 3 bismerpund (36 skålpund) 18 kg.
VÅG materie, væske i øynene etter søvn.

W
WALTON, ISAAC forfatter av The complete Angel (1653).

Y
YMSE forskjellig, uvisst.

Æ
ÆILDER ailler, aldri.
ÆINNÅ ennå.
ÆTNEDALEN Atnedalen.

Ø
ØLRØYK varmedis.
ØYE TE SPØKERI fælt, stygt til spøkeri.

Å
ÅDJERV djerv til å ta over årer.
ÅKKE inte åkke du heller je, verken du eller jeg.
ÅKKEN hvem.
ÅP åpning.
ÅSA åsbygden på det nordøstlige Ringerike.
ÅSSEN hvorledes.
ÅSTEDSSAK sak som krever undersøkelse på et bestemt sted (juridisk uttrykk).
ÅTTRING stor fiskebåt som man ror med fire par årer.
ÅVELAG, OVLAG, OVLEG overvettes, i meget høy grad.