Folkeeventyra - Asbjørnsen og Moe - Typer Folkeeventyr - Skriv ditt eget eventyr

ORDFORKLARINGER TIL ASBJØRNSEN OG MOES EVENTYRSAMLING

ALFABETISK

A-C

D-F

G-I

J-L

M-O

P

PALL benk; peispall, ovnsbenk.
POLSKAPS et slags kortspill.
PRILLAHODN bukkehorn.
PRIMKJEL stor ystekjel til |a koke prim eller mysost i.
PUND her oftest: bismerpund, 6 kg.

R

RABB jordrygg.
RAK benrad, åtsel.
RAKLESPILL vilt, uregelmessig spill.
RAMLER (tysk) hanhare.
RANGSØLES mot solas gang.
RASGAL rivende gal.
RAT skrammel, skrap ("rateri")
REDDEER hjort.
REGA sjangle, rave.
REKE jage, følge.
REKKJE gå i rad.
REKNE TÅ SEG SLAGJÉ telle av seg slagene; hvis trollet kan telle hvor mange slag det får, går virkningene tilbake på den som slår.
REGDE vrengte.
RENNE SEG gli.
RENNEBEKK rennestein.
RENNEKULE grov kule; man brukte ofte flere av dem i børsa på én gang.
REPHELDE bøyle i enden av et rep.
RETZIUS svensk antropolog, var den første som skjelnet mellom kortskaller og langskaller.
RIKTE knirke, hvine.
RISHYE piske på bare huden.
ROKK rakk.
ROKO skuffe, spade.
RORKULT rorstang.
ROSTEN det meskende malt.
ROT f., tak (innvendig).
RUDER LYER røde luer.
RUNNER tynne kvister, skudd fra røtter eller stubber.
RYGGHOGG ryggstykke som ribbene er hugget fra.
RYGGSKÅRE ryggfure.
RØ' - RØE snakke.
RØYE - RØYR ørretlignende fisk med röd buk.
RØR best. form røna, fl.t. av ro, hjørne krok.
RØFTE se skogrøfter.
RØYKENPRESTEN, CHR. Holst han var prest i Røyken i over 50 år. (+1824)
RØYNE PÅ ta på, leite på.
RØYVA SEG røre seg.
RÅK krøttersti.

S

SAKTE saktens.
SALTSTEIN stein eller steinhelle, som de legger salt på til buskapen.
SAMBU-VAÉ vadested over Mål, i Vågå.
SANGRE klynke.
SEITROE stang til å fiske sei med.
SETTING kornmål som utgjør en sjettedel av en fjerding, altså 1/24 tønne.
SIDEREV robben.
SIGLE renne fram og tilbake.
SINSEN gård ved Trondheimsveien, nær Oslo.
SIRKULASJONSMIDLET de penger som er i omløp.
SJOVÅK snjovåk, gråfalk.
SJOSPORV snøspurv.
SJØVÆR utreise til fiske.
SJÅ hjå, hos.
SJÅKÅ rave.
SKAPSKRUV den øverste kanten eller flate av skapet.
SKAUFALL vedfall, den levetid et tre har.
SKAUTAM vant til å gå i skog, skogvant.
SKAVARME ild som gjør skade, ildebrann.
SKAVGRESS-SKRUB bunt av skavgress (en slags kjerringrokk) til å skure kar med.
SKAVÆR vær som gjør skade, især på havet.
SKEI løp, renn.
SKINNHIT ryggsekk av skinn.
SKIPPUND 160 kg
SKJEKTE også: en slags pil.
SKJKELLIG tydelig.
SKJELLONGSK drabelig.
SKJEPA PÅ få skikk på.
SKJERP graving etter malm og metaller.
SKJERPE gi en slepende skurrende lyd fra seg; løpe urolig omkring, om kuer som setter av sted for fluer.

s forts. øverst

SKJOT skyss.
SKJÆR moden til å skjæres.
SKJÆRSJØHAUGEN i den nordøstlige del av Holleia oppover mot Soknedalen.
SKOGBYGDÉ i nordre Vågå.
SKOGFINNER omkr. 1625 vandret finner inn i skogbygdene på Østlandet; navn som Bonna og Katnosa i Nordmarka skal være finske.
SKOGRØFTER skogstrekninger.

SKOLLE ruve.
SKOR, KOMME ORD OG SKOR I komme full rede i.
SKRASLE skratte, le høyt.
SKROTA skryte.
SKROV den åpne kroppen av et dyr.
SKRUV skjerm foran på en lue.
SKRÆILL-PIPE børse.
SKUA skyve.
SKUKUSTOL fjel med to ben under, som brukes til å skake lin.
SKULIN fjell ved Jønndalsveien mellom Vågå og Lesja (i Skula dativ).
SKUMT mørkt, skummelt.
SKUSLE ødsle.
SKYR surmelk.
SKØTI skutt.
SKÅLE vedskur.
SKÅLGAVE gave som bryllupsgjestene gir brudeparet (den legges i en skål som går rundt).
SKÅLBROTT stykke av en skål.
SKÅREFLIS flis ette hugst.
SKÅRET HARDT PÅ HORNENE var blitt gammel; bildet hentyder til den ring om hornene som kyrne får for hver kalv de bærer.
SKÅRÅ gjøre skår i, hugge.
SLAG, SLAGFERD, FERD spor, forspor.
SLAGVOL slagstokken på en treskestav (sliul).
SLANGÆIN slangene.
SLIND tverrbjelke; tynn stang til å henge opp klær på.
SLODDE liten kjelke, slått sammen av bord.
SMALAFALL saueskrott.
SMØRASK smøreske.
SMÅKJØE småørret.
SMÅMULLRE nynne.
SNAPP snar.
SNAU OG SNUPPEN gjerring.
SNEITT; PÅ SNEITT på skjeve.
SNILDT lett makelig.
SNJOSKRIU sneskred.
SNYE, SNYDDE snøfte, fnyse.
SNYTHØINN snyteskaft.
SODDKITTILL suppekjel.
SOGNEBUD prestens besøk hos en dødssyk for å gi ham sakramentet.
SOKK sank.
SOLSPELL fuglespillet ved soloppgang.
SOMMERSGALEN ellevill, forstyrret.
SPETALEN (hospitalet) gammelhjemmet i Gamlebyen (Oslo).
SPLITTVED kløvde planke- og bordender.
SPERRESTUE stue uten loft; undertiden med ljore.
SPRUNGE sprekk, revne.
SPÆLKJOL en slags livkjole (av spæl, hale).
SPØKJE spøkelig, farlig, fryktelig.
STABBEINT like lukt.
STAGDEER hjort, (han-).
STALLGULV underlåve ved siden av stallen.
STALLTREV høyloft over stallen.
STAMPE støte, valke, stampe i en valkemølle.
STATSBORGEREN opposisjonsblad i 1830-årene; angrep stadig embedsmennen; redigert av Peder Soelvold, senere av Henrik Wergeland.
STAUP dump, hull i veien på vinterføre.
STAUS staut.
STAVVED tønnestav.
STEET ambolten.
STEILE stolpe med et hjul over som henrettede forbrytere ble radbrukket på.
STEKK sprekk.
STEMME stanse.
STEVNE følge av skip som fører fisk fra Nordland til Bergen.
STILLE ETTER FUGLEN søke å komme på skuddhold.
STILLE FELA stemme fela.
STILTRE liste.
STIME tumle seg, stimle.
STORLØKEN se løk.
STORMHATT tyrhjelm.
STORR starrgress.
STOR-SØKJE stormgjø.
STROKJÉ strøket, forsvunnet.
STRYPE kvele.
STUNDE av stynja, stønne.
STUTTHUGSEN glemsom.
STYRE støye.
STYV stjert.
STYVENDE skjærende ned I skrå flukt (om orrhanen), farende med full kraft.
STØ I LOGGA om det karet som har staver som slutter tett til bunnen; derav: sikker, vel ved makt. (Logg. Innsnitt i stavene, som bunnen felles inn i).
STØE gjøre stø; støe leiken, spille støtt (om tiuren eller orfuglen)
STØKKE skremme opp.
STØL seter; langstøl, fjellseter; heimstøl, seter nærmere bygden.
STØPING tryllemiddel mot svekk.
STØRHUS bryggerhus.
STÅTERKONGE en mann som var ansatt for å ha oppsyn med tiggerne, sette dem I arbeid eller jage dem bort.
SUGG noe svært, uformelig; ofte noe imponerende; sugg til prest.
SUPKØINN suppekorn, gryn.
SUSLE plaske, søle, sladre, vrøvle.
SVALLE prate.
SVANSÉ SINE svansen sin (dativ).
SVANSSKRUEN se forsyne svansskruen.
SVAV sov.
SVEIV dreide seg.
SVEKK engelsk syke, rakitt, som folk trodde ble påført ved trolldom.
SVELL issvull.
SVIVE-LEM fall-lem, dreielem.
SVÒM, TIL SVÒMS på svøm.
SVÆVE få til å sove.
SYGARD BLESSOM Søndre Blessom.
SYNEN er den som har evne til å se de underjordiske.
SYRE valle, myse.
SYRPEKAKK sørpekar; (sørpe, bløtfôr av hakkelse, høy eller korn)
SÆLAST dø.
SÆTENDE verd å akte på.
SØYKJE gjø, bjeffe.
SÆLVKAUPE liten øse av sølv.
SØMN-ØR søvntung.
SÅ stort kar.
SÅLER Solør.
SÅMÅ samme.

TIL

T-Å