Folkeeventyra - Asbjørnsen og Moe - Typer Folkeeventyr - Skriv ditt eget eventyr

ORDFORKLARINGER TIL ASBJØRNSEN OG MOES EVENTYRSAMLING

ALFABETISK

A-C

D-F

G-I

J

JAMDØGER døgn.
JAMNINGER jevnaldrende.
JAVLE skravle, prate.
JEHANS Johannes.
JEKTEBRUK skipsfart med jekter, énmastete fartøy med råseil.
JEKTEVENG kahytt I en jekt.
JEMDØGER se jamdøger.
JEMLOM Dovrefjell.
JERNSTEIN søkke på fiskesnøre.
JEVNE PÅ MUNNEN røre på munnen uten å tale.
JOMME ljome.
JORAMO gård i Joradalen på Lesja.
JULASKREII oskoreia (åsgårdsreia).

K

KALMEROT kalmusrot (acorus calamus) vannplante med vannrett voksende rotstokk, meterhøy stengel og gulgrønne blomster. Rotstokken brukes i folkemedisinen som appetittvekker.
KANAPÉ en slags sofa, formet som to eller tre sammenbygde stoler.
KAR i uttrykket; dæ æ kar; det er gildt, godt.
KARNØFLE pryle (eldre dansk)
KASTUT i talemåten; bedt lag og kastut, gjestebud med slagsmål og utkastelse.
KEIK rank, kjekk.
KEIKES yppe strid, trette.
KIPA vidjekurv til å bære på ryggen.
KIPPE simpel kneipe (bar, pubb).
KISTEPIPE riflepipe som er firkantig i gidset.
KJAST(R)E stønne, småpuste.
KJE killing (geite-unge)
KJERRAT (av tysk: Kehrrad) endelös kjetting som går rundt i en fast bane; til tømmertransport o.a.
KJETTE hunkatt
KJONE tørkehus for korn, badstue.
KJÆINNE kjenne, smake.
KJÆTE SEG være kåt, munter, leken.
KJØN strunk, stiv.
KLANETTER klarinetter (instrument)
KLAUVER klover; med klavuer og ty, med fullt tilbehør.
KLAVERDUK en slagsfin seilduk.
KLESSE kleise, tale urent; også skarre.
KLING, KLINING lefse eller flatbrød med smør på.
KLUMSA målløs, lammet, som ved trolldom.
KLUNKE sies om en klingende lyd i tiurspillet, og om ravneskriket; klunke på eller om, la seg forlyde med.
KLØTRE kludre.
KNAPP skrue på fele (fiolin).
KNIPPE f., spat, hestesykdom (leddbetennelse)
KNITLE knise.
KNORTE gi en hul knurrende lyd.
KNUT nut, fjelltopp.
KOKLEMENTER OG KOKKERAS signing ved koking.
KOLV stor, tykk fisk.

K forts øverst

KOPPEN hodet.
KOR hver.
KORTE SEG fig., forkorte livet sitt.
KOVE avlukke, lite kammers.
KOVNE kveles.
KRAK av kreke; krøp, grøsset.
KRESTJAN Kristian
KRIKLE gjøre korstegn over; slik bruker visstnok bare de underjordiske ordet.
KRUGGRYGGET bøyd og krum i ryggen.
KRU-KØNN kruttkorn
KRUKTE (imperf.) krydde.
KULKE kludre, fuske.
KULT rund, tykk ting, svær person, dyktig kar.
KURV pølse.
KVAMME kveles, miste pusten.
KVANNEROT roten av kvann (arcangelica officinalis), en fjellplante med sterkt krydret lukt; velsmakende.
KVAR rolig, stille.
KVARE SEG gå til ro.
KVE innhegnet (inngjerdet) plass for feet.
KVELDKNARR natteravn.
KVELDVORD kvedsmat, aftensmat.
KVERKE se kversill.
KVERNKALL loddrett stokk som driver den øverste kvernsteinen rundt; ender nederst i et vannhull.
KVERNKNURR overnaturlig vesen som holder til ved kverner og sagbruk.
KVERSILL hestesykdom i bryst og hals.
KVERVE fordreie synet, forville.
KVIENDE ungfe.
KVITPAUS kvitepus.
KVÆILL kveld.
KVÆINN kvern.
KYTE klage, også: true.
KÆM, KEM hvem.
KØYE, KØY koie, skogshytte.
KØLABONN kolbotn, sted hvor det har vært brent kullmile.
KÅLES, KORLEIS hvordan.
L

LABOLA et slags femkort med trumf; høyeste trumf heter beis; den som har en konge og en dame, melder marjas (mariage)
LANGFANT tater (sigøyner)
LANG-GODFAR oldefar.
LANGSKÅNKE langlår.
LANGSPEL langeleik (instrument).
LAONGE SPEKE forlengst speket.
LARV stymper, pjalt.
LAUVKJERV knippe, bunt av løvkvister til for.
LAUVMANN mann som skjærer lauv.
LAVE henge, være tett beheng med.
LE grind (port)
LEDDIK lite avlukke i en kiste.
LEGOSTAD hvilested.
LEITE tidspunkt, dagstid, årstid; ved middagsleite.
LENGJE fleskeside
LENSE kjede av sammenbundne stokker til å fange opp tømmer i elvedrag og sjøer.
LETTFENGT lett å få, bekvem.
LEVERMØLJE blanding av fiskelever og flatbrød.
LJORESTANG lang stang til å åpne og lukke ljoren (vindu, luke i uthuset) med.
LJOSKJÉ lysning.
LO for til feet, kornbånd.
LOET løpet i en børsepipe, også om kule og ladning.
LOGG se stø.
LOGÅ lue, flamme.
LONE f., lune, humør, stemning.
LOTT lodd, del.
LØGSTE dive til løgner.
LØK dyp, stilleflytende bekk, dam.
LØVLIA seter vest for Heggelia i Nordmarka.
LÅRING den akterste (bakerste) delen av skpissida.

TIL

M-O

P-S

T-Å