Folkeeventyr - Asbjørnsen og Moe - Typer Folkeeventyr - Skriv ditt eget eventyr

ORDFORKLARINGER TIL ASBJØRNSEN OG MOES EVENTYRSAMLING

ALFABETISK

A-C

D-F

G

GAILN galen, gal.
GALTÆIN galtene (han-svinene)
GAN n., gjell.
GARDVORD nisse som har fast tilhold på gården (eg. som vokter gården.)
GAST overnaturlig vesen, ofte i skikkelse av en fugl.
GAUKEN fugl dom sier ko-ko; det var en alm. Folkeforlystelse i det gamle Kristiania å dra ut for å "høre gauken" (gauketur.)
GAUVE (el. gaue), mektig mann, særlig om bønder.
GI OPP bruke opp fôret.
GILDRE felle, snare for dyr; å gildre, stille opp felle eller snare.
GILKAR bryggekar.
GITI el. GJETE omtalt.
GJEL kløft.
GJERDEFANG materiale til gjerde.
GJESPENST spøkelse.
GJORD moden.
GJURE surre fast et lass.
GJØRE ÅT helbrede ved overnaturlige midler, signing, måling osv.
GJØRTLER metallstøper, messing- og bronsesmed.
GJØSTI sted hvor kreaturene meskes (dyren fôres) til slakting; stå på gjøsti, bli mesket (fôret).
GLA gå ned; sola gladde, sola gikk ned.
GLOPANNE ildskuffe, askeskuffe.
GLUMDE av glymja, drønne.
GLUNT (nordlandsk) glunt.
GLÅME glo, glane.
GODKYNDT godmodig.
GOMO bestemor.
GRENSEHAVEN teaterbygning i Akresgaten, der Centralteateret nå ligger (revet i 1890-årene.)
GRESK prektig, ypperlig.
GRINDER (nordlandsk) kve, innhengning.
GROE unge spirer av kornarter eller gress, især om rug.
GROV f., bekk.
GRUS, GRUSK stolt, prektig fortreffelig.
GRÆLE mase utidig.
GRÅDYR rein.
GUDNÅDSLIG elendig, eg. som kan trenge Guds nåde.
GULLHAKE hakefisk, fjellørrethan, gullglinsende og med hakeformet forlengelse av underkjeven.
GULLTOMLING lite drikkekar av gull.
GUSINDE en hilsen, eg. Gud sigen deg.
GUSTE lufte, vifte.
GVEIN, KVEIN hven, hvinte.

HAFÆLLE gjerde av ukvistede busker og trær.
HAFÆLLE v. å gjerde,lage nytt gjerde eller bøte et gammelt.
HAKEFISK se gullhake.
HA'LAND Hadeland.
HALLENDING mann fra Hadeland.
HAMNEHAGE beitemark.
HAMNING beite.
HANDREV rekkverk.
HANDSPIKAR håndspark.
HASS hans
HAU hug, lyst.
HAUGBUKK troll
HAUGBASSE troll
HAUGKJERRING trollkjerring
HAURDE av høyra, å høre.
HAVGULE vind fra havet, alm. i varmt vær.
HEGGLIA plass, tidligere seter i Nordmarka, mellom Sørkedalen og Ringerike.
HEIMREKST inngjerdet fe-vei fram til seteren.
HEKLE redskap til å rense linstrå med.
HEMKOMMEØL gilde ved brudens hjemkomst eller innflytning i brudgommens hus.
HEMLEIES hjemlig, hjemme.
HEMS-EIA se Oppen-Eia.
HERDE PÅ holde ut, vedbli.
HERDIG hårdfør.
HERME ETTER fortelle, sitere etter.
HESJE-RA sang til høy-hesje.
HIMAGIFT medgift.
HIMANTE-FRÅ hjemmefra.
HIPE stunde, vente med lengsel.
HIT skinnpose.
HJARTA modig.
HJELL hylle; loft i uthus, sengeloft, stillas av stenger til å tørke fisk på.
HJELTE hjelpte.
HJEMMKOMMERØL se hemkommeøl
HJEMMEGIFTE se himagift
HJERTA, HJERTE opplagt, lysten.
HOGA; VA HOGA hadde lyst på.
HOKKEN, ÅKKEN, ÅKKE hvem, hvilken.
HOLLEIA store skog- og åsstrekninger vest for Tyrifjorden.
HOMMELSBÖTENE hasene (bak knærne???)
HONDÆIN hundene
HUGHEIL trygg, sikker.
HUKRE krympe seg av frost.
HU-LAG hodetøy på hesteselen.
HULDREKATT skogkatt med tykk, busket hale.
HULDRIN forhekset av huldra.
HULLE topp eller blomsterhode av humleplanten.
HÆILL enn; anten - hæill, enten - eller.
HÆIN han.
HÆLER trebøyle eller vidjeløkke som festes i enden av et surringsrep.
HÆLERHALS den del av hæleren hvor endene krysser hverandre.
HØVRINGEN setergrend i Selsfjellene i Gudbrandsdal.
HÅ, Å hva, hvor.
HÅRR hver.

I

ILLGUTT slem gutt, storsnutet kar.
IMSE ymse, forskjellig.
I-MYDLO imellom
INNTIKJEN inntatt, bergtatt.

TIL

J-L

M-O

P-S

T-Å