Musa  bor også på  låven.	LÅVEN
TIL:    Velkommen...    Tunet	Rundballer med gras.       Graset kan henge på  en herse eller ligge på  bakken for å tørke.	Inne i  låven har bonden den maten som dyra skal spise.  Dyra trenger mat og vann hver dag for å trives. Det er  viktig at dyra ikke får for lite mat slik at de sulter, men   de skal heller ikke få for mye slik at de blir for fete.    Bonden må ta ta godt vare på graset .  Noe blir lagt i siloen.  Du har kanskje sett de store runde ballene med plast rundt som ligger på jordene?  I stedet for å legge graset i siloen kan graset ligge i disse ballene ute på jordet . Så kan bonden hente inn en slik   ball når han trenger mere mat til dyra.  Bonden kan også bruke halm til dyremat. Halm er det som blir liggende igjen på jordet når han tresker kornet .   Halmen  kan også ligge i plastballer på jordet.  Noe av graset blir tørka ute og da kaller vi det høy. Dette  må kjøres inn på låven med traktor og henger.
MER OM:       Kornsortene       Fra åkeren til kjøkkenet

 

MER OM KORN

KORNSORTENE      BYGG          HAVRE        RUG        HVETE

BYGG:   Dette er den mest vanlige kornsorten i Norge.   Det dyrkes i de fleste bygder på Østlandet og i Trønderlag.   Bygg brukes først og fremst som mat til husdyra. Det er   ofte blanda i kraftfôret.   Noe blir brukt til ølbrygging.   Bygget sås om våren når jorda er tørr. I august - september   er det modent , og det høstes da med skurtreskeren.   De lange stråene som stikker ut fra frøene, kaller vi snerp.     HAVRE:   I dag dyrkes det havre i mesteparten av landet. For noen hundre år siden blei havre sett på som ugras.   Havren er derfor de yngste av kornsortene i Norge.   Havre brukes først og fremst som for til husdyra, men noe blir brukt til å lage havregryn og havremel.   Det er lett å skille havren fra de andre kornsortene. Havren har ikke snerp . Aksene ( frøa ) sitter på lange stilker. Kanskje du kan tenke på sangen " Jeg er havren , jeg har bjeller på.." for å huske hvordan havreplanten ser ut.  Ser du at aksene ser ut som små bjeller?      RUG:   Her i landet dyrkes det ikke så mye rug. Som oftest sår en rugen om høsten ( høstrug).  Kornene har snerp, men de er kortere enn hos bygget.  Rugmel brukes i brødbakst.      HVETE:   Høsthvete: Den blir sådd om høsten. Frøet spirer om høsten og du kan se at åkeren er grønn får snøen kommer. Selv om det blir kaldt , klarer spirene seg hele vinteren.   Når våren og sommeren kommer , modnes kornet.   Vårhvete blir sådd om våren slik som de andre kornsortene.   Hvete blir brukt til hvetemel og er den viktigste matveksten i verden.   Du vet sikkert at en bruker hvetemel når en baker kaker og brød.   En bruker gjær for å få bakverk til å heve seg ( ese) , men hvetemelet hjelper også til med dette. Når du lager deigen, vil hvetemelet ta opp vann og utvide seg ( svelle)   Det blir danna gluten, som klarer å holde på den gassen som dannes ved gjæring, og brøddeigen hever deg.   En spesiell hvetetype ( durumhvete) brukes til spagetti og pasta.   Hvete trenger mer varme enn de andre kornsortene og kan ikke dyrkes nord i landet der sommeren er kortere og kaldere.  Det er bare den beste hveten som blir brukt til mel som vi har i maten vår.  Resten av hveten blir til mel for dyra.     Tilbake

KORNETS VEI   FRA ÅKER   TIL  KJØKKEN.

Kornet som bonden tresker, tørker han først på gården.   Inne i låven har han korntørke. Kornet ligger i en kornsilo, og   så blåser ei vifte inn varm luft. På den måten tørker kornet.    Så kjører han det til  mølla.   I mølla blir noe av kornet malt til mel som vi gir dyra.  Det må bonden kjøpe i sekker og ta med tilbake til gården.  Resten av kornet blir sendt til ei større mølle eller fabrikk     og laga til mel som du og jeg kan kjøpe i butikken og bruke  til matlaging.     Tilbake