stall

HESTEN

TIL:

Her ser du en fjording med føll.
hest

Nå har du kommet inn i det huset som heter
stallen.
Her bor hestene.

Hunn hesten kaller vi merr eller hoppe.
Den får som regel en unge hver gang.
Noen ganger får den tvillinger.
Ungen kaller vi føll eller fole.
Hings er navnet på hann hesten .

Hesten liker å være mest mulig ute. Da spiser
den gras. Når den står inne i stallen, får den
silofôr, høy og forskjellige melblandinger.
På låven lærer du mer om dette.

Klikk med musa på deler av den brune hesten .

MER OM:
Hvor stammer hesten fra?

Noen nordiske hesteraser.

Oppgaver

Link til hesteside

MER OM HESTEN

HVOR STAMMER HESTEN FRA?


Hesten har levd lenge på jorda.De første villhestene var små.
Eohippus, en av de første hestene å jorda, var ikke større enn en stor hund.
Den hadde 5 tær på beina. Det er over 50 millioner år siden den levde .Siden den gangen har hesten gradvis utvikla seg. Den er blitt større og har mista noen av tærne sine.
For 5000 år siden blei de første villhestene temmet i Asia. De første hestene blei brukt som trekkdyr i jakt og i krig.
Det varte ikke lenge før mennesket fant ut at hesten kunne brukes til andre ting.
Etter hvert blei det vanlig å bruke hesten til å ri på.
I Norden har vi hatt tamhester helt fra yngre steinalder og bronsealder.
På bilder som er risset inn i fjell ( helleristninger) kan en finne bilder av hester. På den måten kan en lære om hva folk i eldre tider brukte hesten til.
Vi kan finne bilder av hester som som blir brukt som ridehest, trekkhest eller kløvhest.
Kløvhest er en hest som bærer oppakning på ryggen, akkurat som en hund kan bære kløv.
Etterhvert blei hesten også brukt til gårdsarbeide.

Tilbake

HESTERASER I NORGE

Linker:
Nordlandshesten

Islandshest

Fjording


Vi deler ofte hestene inn i to hovedtyper.
Varmblodshester:
Disse hestene har lange spenstige bein og lett kroppsbygning. De er livlige og passer derfor til f.eks veddeløp.
Kaldblodshester:
Kortbeinte og kraftige hester. Disse er rolige og gode arbeidshester.
Den største forskjellen er det vi kaller lynne eller temperement - dvs. om de er rolige eller livlige.
Selv om vi sier kaldblodshest, har det altså ikke noe med temperaturen i blodet å gjøre!!
Dølahest:
Dette er den største av hesterasene i Norge. Den blei brukt som arbeidehest i landbruket og som militærhest . Derfor skulle den være stor og sterk.
Fjordhest:
Fjordhesten er livlig og utholdende og god til å ta seg fram i terrenget.
Mange har fjordingen som ridehest .
Nordlandshest:
Denne hesterasen kommer fra Nord-Norge.Det er en liten hest , som oftest rød eller svart.
Den holdt på å dø ut, men nå er den blitt populær igjen.
Islandshest:
Den er så liten at den regnes som en ponny.
Islandshesten er hardfør og kan gå ute hele vinteren. Da får den tykk vinterpels.
Ponnier:
Små hester som har en mankehøyde mindre enn 148cm.
Shetlandsponnyen hører hjemme på Shetlandsøyene som ligger nord for Skottland.
Det er verdens minste hesterase og mankehøyden er vanligvis 90 - 100cm.
Noen veier bare 100 kg.
På Island finner vi Islandsponny.

Tilbake

HVOR STAMMER HESTEN FRA?	Hesten har levd lenge på jorda.De første villhestene var små. Eohippus, en av de første hestene å jorda, var ikke større enn en stor hund. Den hadde 5 tær på beina. Det er over 50 millioner år siden den levde .Siden den gangen har hesten gradvis utvikla seg. Den er blitt større og har mista noen av tærne sine. For 5000 år siden blei de første villhestene temmet i Asia. De første hestene blei brukt som trekkdyr i jakt og i krig. Det varte ikke lenge før mennesket fant ut at hesten kunne brukes til andre ting. Etter hvert blei det vanlig å bruke hesten til å ri på. I Norden har vi hatt tamhester helt fra yngre steinalder og bronsealder. På bilder som er risset inn i fjell ( helleristninger) kan en finne bilder av hester. På den måten kan en lære om hva folk i eldre tider brukte hesten til. Vi kan finne bilder av hester som som blir brukt som ridehest, trekkhest eller kløvhest. Kløvhest er en hest som bærer oppakning på ryggen, akkurat som en hund kan bære kløv. Etterhvert blei hesten også brukt til gårdsarbeide. Tilbake
HESTERASER I NORGE Linker: Nordlandshesten Islandshest Fjording	Vi deler ofte hestene inn i to hovedtyper. Varmblodshester: Disse hestene har lange spenstige bein og lett kroppsbygning. De er livlige og passer derfor til f.eks veddeløp. Kaldblodshester: Kortbeinte og kraftige hester. Disse er rolige og gode arbeidshester. Den største forskjellen er det vi kaller lynne eller temperement - dvs. om de er rolige eller livlige. Selv om vi sier kaldblodshest, har det altså ikke noe med temperaturen i blodet å gjøre!! Dølahest: Dette er den største av hesterasene i Norge. Den blei brukt som arbeidehest i landbruket og som militærhest . Derfor skulle den være stor og sterk. Fjordhest: Fjordhesten er livlig og utholdende og god til å ta seg fram i terrenget. Mange har fjordingen som ridehest . Nordlandshest: Denne hesterasen kommer fra Nord-Norge.Det er en liten hest , som oftest rød eller svart. Den holdt på å dø ut, men nå er den blitt populær igjen. Islandshest: Den er så liten at den regnes som en ponny. Islandshesten er hardfør og kan gå ute hele vinteren. Da får den tykk vinterpels. Ponnier: Små hester som har en mankehøyde mindre enn 148cm. Shetlandsponnyen hører hjemme på Shetlandsøyene som ligger nord for Skottland. Det er verdens minste hesterase og mankehøyden er vanligvis 90 - 100cm. Noen veier bare 100 kg. På Island finner vi Islandsponny. Tilbake