GRISEN
TIL:  
Velkommen...   

Tunet   
 

grisebinge 
 grisunge 
Griseungene suger melk. Finner du noe på bildene? Klikk med musa.
Nå er du kommet inn i grisehuset.  
Noen kaller det også svinestallen. Svin er et annet navn for gris.  

Hunngrisen kaller vi purke og hun får unger 2 ganger i året. Da kan hun få 8 - 16 unger.  
Ungene kaller vi for smågriser eller grisunger.  
Hangrisen heter råne.  
 
Grisen er flokkdyr. Det betyr at de liker å  være sammen flere stykker . Før fikk de gå ute å rote i jorda, men idag må de fleste bo hele livet i en binge . 
  
Grisen spiser kraftfôr. Det er en blanding av korn og  vitaminer som er viktig for at grisen skal holde seg frisk og gi godt kjøtt.

MER OM:   
Hvor stammer grisen fra?   
  
Slaktegrisen   

Oppgaver 

Link til griseside  

Økologisk landebruk  
 

 

 

 

 
 
 
 
 
 
 

                                       MER OM GRISEN


 
 
 
 
 
 
 

HVOR STAMMER   
GRISEN FRA?   
 
 
 
 
 

  
  
  
 
 
 

 
 
 
 
 
 
 

Grisen er en nær slektning av villsvinet.   
I steinalderen var villsvinet et av de viktigste dyra for jegeren i Norden.  

Etterhvert som jegerfolket slo seg til ro og lærte seg å dyrke jorda, holdt de tamme griser som blei henta fra land lenger sør. Disse tamgrisene kom fra land i Asia.  
 
Vi tror at grisen blei husdyr i Norge for minst 3500 år siden. 
  
  Tilbake 
 
 
 
 
 
 
 
 

 


SLAKTEGRISEN   
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

  
  
 

Da grisungen blei født, veide den bare 1/2 kg. ( 1 pakke margarin)  
Noen av grisungene vokser opp til nye purker eller råner.  
Men de fleste blir slakte når de er 6 måneder gammel. Da veier den rundt 100 kg.  

I gamle dager levde grisen stort sett av matavfall fra gården. Idag får den for det meste svinefôr som lages av korn og soya. Da får den alle de næringsstoffene den trenger.  
Noen griser blir også idag fõra opp på avfall fra husholdning eller industri.  

Før blei grisen slakta hjemme på gården, men nå blir de sendt til slakterier.  
Her blir kjøttet kontrollert før det blir sendt ut til butikkene. Hvis kjøttet er dårlig, blir det ikke solgt.  
Før var grisen mye feitere enn idag . Nå vet vi at det ikke er sundt for kroppen med så mye fett i maten. Derfor er det ikke så mye fett eller spekk i svinekjøttet idag.  
Det kan en regulere gjennom den maten grisen får å spise.  

Du har sikkert spist kjøtt fra gris - svinekjøtt.  
Svinekjøtt var festmat hos vikingene, og idag spiser mange svine - ribbe som julemat.  
Kotteletter og svinesteik er det mange som spiser til middag.  

 Tilbake 

 
 
 

ØKOLOGISK LANDBRUK

 
 
 
 
 
 
 
 
 

De bøndene som driver økologisk landbruk, bruker ikke kunstgjødsel eller sprøytemidler.  
De bruker kompost og møkk som gjødsel.  
Geisene får gå ute .  
Det er ikke sikkert at bonden tjener så mye på å drive på denne måten, men grisene har det sikkert bedre. De får leve mere på den måten som det er naturlig for dem.  
Nå får bøndene ekstra støtte for å drive økologisk, og i mange butikker kan en få kjøpt mat som er dyrka økologisk. 
 
 
 Tilbake 

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 TRYNE  TRYNETRYNEBUSTpatter