| Slaget om
Storbritannia. Tilbake.
|
Luftwaffes ledelse hadde for lenge siden innsett at Royal Air Force ikke kunne beseires i luften. Men først den 17. september 1940 utsatte Hitler invasjonen "Operasjon Sjøløve". Planene ble aldri tatt opp igjen. Tyskerne forble i stillingene sine på den andre siden av kanalen. Her ble de til de allierte fikk dem bort fire år senere. Det var imidlertid Churchill som sa : "Ikke slutten. Det er ikke engang begynnelsen på slutten. Men det er kanskje slutten på begynnelsen". Blitzen fortsatte et stykke ut i mai neste år. Til de britiske angrep på Dresden og Hamburg og bombingen av Hiroshima og Nagasaki i august 1945, hadde ingen storby noensinne vært gjennom det som London opplevde i dette halve året.
Natt etter natt lå den den ulmende storbyen som et gigantisk bål på jordens overflate, mens flåte etter flåte av bombefly stilet mot byen - og Manchester, Coventry, Bristol, Hull, Plymouth og Liverpool. Det ble en periode i britisk historie, som i selvoppofrelse og heltemot ikke har blitt overgått. Fra begynnelsen av 7. september 1940 kl. 16.58 og 57 netter i strekk, slapp Luftwaffes fly enorme mengder av bomber over en befolkning som var utmattet av matmangel, og som søkte ly som best de kunne i bunkere og i undergrunns- stasjoner. 300 tunge bombefly beskyttet av 600 jagere innledet den dagen blitzen. I de følgende ni ukene falt 13 651 tonn høyeksplosiver og 453 096 brannbomber over London. Langs Themsen ble der en gate av brennende bygninger langt ut i forstedene. I Londons århundregamle City ble gate etter gate forvandlet til en ruinhaug. St. Pauls katedralen slapp unna ved et mirakel. En bombe falt gjennom katedralens berømte kuppel. Den eksploderte ikke, da den falt i golvet. Hvorfor vet man ikke, men mange oppfattet det som et signal fra en annen verden. De ni høstukene kostet 41 000 sivile livet, 13 000 bare i London, og 137 000 sårede. Store deler av den britiske krigsproduksjon ble satt tilbake. En million hus var ødelagt eller delvis skadet. Nesten en million var hjemløse. Men britene kjempet videre. Militært var blitzen en fiasko. Under forhørene
etter sammenbruddet innrømmet Gøring det. - "Vi skulle ha
konsentrert bombingen om militære mål, mot flyfabrikkene. Jeg
visste godt at vi ikke kunne tvinge britene i kne med å bombe
London.
|
