Tilbake.  
Innledning. 
Marerittet i Dunkerque. 
Dyrt mirakel.  
Bare forspillet. 
114 dagers mareritt. 
Slagets utvikling. 
"Slutten på begynnelsen". 
"Vi vil overleve stormen". 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Den 7. mai 1941 fortalte Churchill nasjonen at det verste var overstått. Da reiste statsministeren seg opp i det tause underhuset og sa: "Vi vil overleve stormen". - Når jeg ser tilbake på de prøvelsene som vi har klart oss gjennom, og på de tårnhøye bølger som skipene våre har seilt gjennom, og når jeg husker tilbake på alt det som  har gått galt, og husker alt som har vært riktig, - så føler jeg at vi ikke behøver å være redd stormen. La den brøle og la den rase. Vi vil overleve den. 
 

Winston  Churchill var 66 år gammel da han ble statsminister i mai 1940. Parlamentet ga han nærmest uinnskrenket myndighet til å lede landet gjennom krigen. 

 

Britene hadde hatt sin "finest hour". Fra nå av gikk det fremover. Londons utbombede befolkning og pilotene fra slaget om Storbritania hadde vist veien. De pilotene som Churchill talte om med ordene: 

   - Aldri har så mange skyldt så få så meget. 
  -Jeg trodde han snakket om kantineregningen, som en av de svarte. Ukueligheten og den ufortrødne vilje til å smile seg gjennom motgangen. Det var det Storbritania lærte Europa da det så mørkest ut. 
 
Tyskerne var ikke uovervinnelige. Nazi- Tyskland hadde lidd sitt første alvorlige nederlag -og det medvirket til at en ny glød ble tent hos motstandsfolk i alle tysk-okkuperte land. 

Håpet levde videre om et fredelig Europa, fri for nazister. 
Håpet kunne ha blitt tilintetgjort sammen med det britiske folk i 1940-1941, men heldigvis overlevde britene stormen, og det gjorde også håpet. 
 

Øverst på siden. 

                           Spørsmål / kommentarer