| Slaget om
Storbritannia. Tilbake.
|
Dersom Royal Air Forces 1000 unge, utrente piloter hadde tapt overfor Luftwaffes angrepsbølger hadde veien over kanalen stått åpen for invasjonshæren på 200 000 mann. I så fall hadde det ikke eksistert et utgangspunkt for D-dagen, den avgjørende allierte invasjon i Frankrike fire år senere. For pilotene var det 114 dagers mareritt, i dagslys og i mørke. En av dem, flyløytnant Alan Deere, uttrykker seg slik på alles vegne: - Hver gang vi kom i luften, var det flere tyske jagere enn sist gang. Air Vice Marskalk, Sir Hugh Dowding, sjefen for "Fighter Command" under
slaget- og siden ignorert av så vel regjering som militære
sjefer- skrev senere: - En av mine skvadronsjefer omtalte septemberdagene
slik: "Å fly opp mot fienden, var som å stå på
Picadilly Circus i rushtiden og se på alle dem som kom ned mot deg".
På begge sider omkom pilotene i hundrevis. Flest på den tyske - men de britiske tapene tæret i de første ukene mest fordi utgangspunktet var overveldende i tysk favør. I begynnelsen av slaget bestod Jagerkommandoen av 46 skvadroner dagjagere,
en styrke på 820 tjenestedyktige fly. Luftwaffe rådde over
2600 fly, 1000 dagjagere og resten forskjellige bombefly. Tyskland disponerte
over 3000 jagerpiloter. Royal Air Force rådde over 1000, bare 650
med erfaring. I tillegg kunne Gøring, Luftwaffes øverste
sjef spille på sine piloters overmodige selvtillit, Luftwaffe, det
tredje rikets stolthet, hadde aldri blitt beseiret.
Jeg vil anbefale å sjekke de to påfølgende linkene,
her vil en finne en del interessant stoff vedrørende Royal
Air Force og Slaget om Storbritannia.Ved å klikke på den første
av de to linkene vil du få muligheten til å se blant annet
noen av de forskjellige flytyper som deltok i flyslaget. Klikk på
linken, velg deretter main.index og klikk deretter på linken
"Fighter Planes of the Battle of Britain".
http://www.pnc.com.au/~¨insight/intro.htm
|