I 1015 dro Olav fra Normandie med retning Norge for å prøve å bli konge. Da han kom hjem til Norge var landet splittet og ble styrt av høvdinger og lokale småkonger. Noe av landet ble styrt av kongene av Danmark og Sverige.

Olav startet sitt korstog for å bli konge fra hjemstedet på Ringeriket, hvor hans stefar, Sigurd Syr hjalp ham med å bli akseptert som konge. Etter kort tid ble han akseptert som konge i hele sørøst - Norge, bortsett fra områder rundt Oslofjorden og Båhuslen. Hvor henholdsvis svenske kongen (Båhuslen) og danske kongen (området rundt Oslofjorden) dominerte.

Etter et sjøslag ved Nesjar ved Stavanger fikk han kontroll over sørvest – Norge og Oslofjord – området. 

Han reiste videre til Trondheims – området og ble godtatt som konge der, hvor han også fikk bygget en kirke.

Han dro tilbake til Østlandet og etter forhandlinger med svenske kongen lyktes han å få tilbake Båhuslen – området.

Neste reisemål var nordover mot Hålogaland. Her ble han akseptert som konge over den nordligste delen av Nord – Norge, i en alder av 22 år. Olav Haraldsson var nå konge over hele Norge. 

Som en kristen ville Olav gjøre Norge til et kristent land.