I Norge er det bortimot 2000 lavartar, dei er ofte dei fyrste og av og til dei einaste plantene på ein stad. Derfor blir dei kalla pionerplanter. Laven veks seint og treng mange år på å bli stor. Kulde og tørke klarer han seg godt mot, forureining derimot tåler han lite av.
Rundt skulen vår ser me dei helst på steinar, trær, greiner og f.eks. husvegger. Det er fordi lavet kan løysa opp underlaget dei veks på og få næringsstoffer på den måten. Dei har ikkje vanlege røter, men trådar kalla rhiziner til å festa seg med.
Laven er bygd opp av to typar planter, alger og sopp som samarbeider, dei lever i symbiose.
Laven kan formeira seg på forskjellige måtar.
Laven deler me inn i grupper etter korleis dei ser ut:
- Trådlav : Dette er den minste gruppa med lange trådforma fibriller eller cilier hengande ned frå tretoppane f.eks: stryelav og skjegglav.
- Busklav : Ser ofte ut som små opprette buskar: kvitkrull, islandslav, barkragglav, raudbegerlav og ulvelav .
- Bladlav : Er festa til underlaget med få eller mange rhiziner, det er oftas forskjell på over- og underside av laven. Eksempler er: blørelav, kvistlav, lungenever og navlelav.
- Skorpelav : Dette er den største gruppa og her veks laven ned i underlaget og kan vera vanskeleg både å oppdaga og å få laus. Vanlege artar her er: kartlav, bylav, marebek og messinglav.
