Støv og gass er byggemateriale for alt som finnes i universet,, uansett
om det er planet, stjerne eller galakse det er snakk om.

Stjerner:  I stjernene har store mengder av dette byggematerialet blitt
              til en svær varm kule av glødende gass. Temperaturen i det
              innerste laget kan være mange millioner grader. Sola består
              stort sett av glødende hydrogengass, og temperaturen i solas
              kjerne kan komme opp i 15 millioner grader. Sola er den
              stjernen vi kjenner aller best. Den er en middels stor stjerne.
              Det finnes små stjerner som er mye mindre enn sola, og kjempe-
              stjerner som er flere hundre ganger større enn Sola. Stjernene
              blir dannet ved at en stor sky av gass og støv trekker seg
              sammen. Først er skyen kald, men etterhvert som den krymper
              blir den stadig varmere. Til slutt blir det så varmt at atomene
              i gassen smelter sammen og en ny stjerne begynner å sende ut
              lys og varme. Slik ble vår sol født for omtrent fem milliarder
              år siden.

              Det merkelige er at det er de minste stjernene som lever lengst.
              Dvergstjernene kan leve opp til 1000 millarder år. Kjempe-
              stjernene har mest brennstoff og lyser så sterkt, tusenvis av
              ganger sterkere enn sola, at brennstoffet brukes opp i løpet av
              noen få millioner år.

              Samtidig begynner gassen og støvet rundt den nye stjernen å
              klumpe seg sammen. Noen ganger blir den til en eller flere nye
              stjerner, andre ganger blir den til planeter. Den viktigste
              forskjellen på planeter og stjerner er størrelsen og temperaturen.
              Planetene er mye mindre enn stjernene, og de blir aldri varme nok
              til at denne fusjons-prosessen starter opp.
 
              Når du ser opp på en tindrende stjerne så ser den kanskje hvit
              ut. Men den har sannsynligvis en helt annen farge. Og det som
              ser ut som en stjerne er i virkeligheten ofte to eller flere stjerner.
              Dessuten ser du ikke stjernen slik den ser ut nå - du ser den
              slik den var for fem år, femti år, hundrevis eller til og med kanskje
              tusenvis av år siden. Avstandene til stjernene er så enorme at
              lyset av dem kan bruke hundrevis av år for å nå oss. Så det
              lyset du ser fra en stjerne kan være det lyset den sendte ut
              f.eks. i 1492!
 

 

              Egentlig er denne galaksen en flat rund skive med lange armer
              av stjerner som snor seg utover fra midten. Sola ligger langt ute i
              en av armene, og det er fra vårt ståsted her på nede på jorda at
              det ser ut som om galaksen danner en stripe over hele himmelen.
              Galaksene samles i grupper, som kalles galaksehoper.
              Melkeveien er medlem av "Den lokale gruppen", sammen med
              ca. 30 andre større og mindre galakser.
 
 

OPPGAVER:            Bruk oppslagsverk eller søk etter opplysninger på nettet,          før du svarer på disse spørsmålene?          1. Hvordan blir en stjerne til?          2. Beskriv stjernenes livsyklus.          3. Hvordan og hvorfor dør en stjerne på størrelse med              solen vår?            4. Finn et bilde på nettet eller clipart-cd som kan illustrere              oppgave-svaret ditt. (Skriv svaret på datamaskinen i et              Word-dokument).          5. Obligatorisk søk: Søk etter Mimes brønn, og finn              astronomi-siden til Tycho Brahe Plantetarium og              Omnimaxteater og les gjennom sidene om generell              astronomi og stjernehimmelen.

Merk eventuelt den teksten du trenger med musepekeren,          ta en kopi ved å velge Rediger|Kopier eller Edit|Copy på          menylinja, eller bruk tastekombinasjonen Ctrl|c. Åpne tekst-          behandleren igjen, plasser skrive-merket der du vil ha det,          og velg Rediger|Lim inn eller bruk tastekombinasjonen Ctrl|v.          Fortsett og bytt mellom de to programmene og bygg opp          beskrivelsene. Rediger teksten din til slutt.

Når du skal lagre bilder, klikker du på bildet med høyre         museknapp og velger "Save image as". Lagre deretter bildet         på en egen katalog, så er det lett og finne det igjen etterpå.

                  Noen linker du kan ta utgangsspunkt i:
                  *  Snarveien - og velg kategorien astronomi
                  *  Noen svenske astronomilinker
                  *  Skolenettets anbefaling på linker
                  *  Flere aktuelle utgangspunkt for søk
                  *  I  Mimes brønn - (det fysiske verdensbildet),er det en
                      engelsk  artikkel om astronomi:Seeing the solar system.

                  *  Bilder finner du bl.a. på denne siden:
                      Astronomical Images Archive
                  *  Link til en side med amatørfotografier
                  *  Astronomi som vitenskap, pluss opplysninger om stjerner
                  *  Excite har også spennende stjernesider
               * Yahoo-Norge-sider du kan søke ut fra.