Selv om stjernene i stjernebildet kan se ut som om de ligger nær hverandre,
er de i virkeligheten mange lysår fra hverandre. Stjernen som ligger
ytterst i draget på Karlsvogna - den heter Alcaid - ligger omkring
210 lysår fra jorda. Den neste stjernen i draget, Mizar, ligger 88 lysår
unna, så avstanden mellom de to stjernene er altså 122 lysår. Det
utgjør mer enn 1000 billioner kilometer.De ser bare ut til å ligge nær
hverandre på grunn av vinkelen vi ser dem fra på Jorda. Fra et annet
sted i galaksen ville det ikke se ut som om de lå nær hverandre.
 

Med det blotte øye kan vi se at Mizar er  en dobbeltstjerne, men Mizar består av  syv komponenter: En dobbeltstjerne og  en trippelstjerne.

I virkeligheten beveger stjernene seg ofte i helt forskjellig retning.
Men avstanden til dem er så stor at det vil ta tusenvis av år før en
slik forandring i posisjonen ville kunne sees med det blotte øyet.
Om mange tusen år vil stjernenes posisjon ha forandret seg så mye
at stjernebildene, slik vi kjenner dem, vil være borte. Da vil menneskene
ha helt andre stjernebilder å fantasere om.
 

Stjernebildene forandrer langsomt  utseende, fordi stjernene beveger seg  i ulik retning. Slik tror man Karlsvogna  så ut for en million år siden.

 
 
 

Slik vil antageligvis Karlsvogna  se ut om 100 000 år.

Det eneste objektet som ikke synlig forandrer sin posisjon i løpet av
året, og som ikke har gjort det på mange hundre år - er Polaris eller
Polstjerna. Som alle stjerner beveger den seg også, men så sakte at
det ikke vil synes på mange tusen år. Jordas nordpol peker nesten rett
mot Polaris-stjerna, og gjennom århundrer har sjømenn brukt Polaris
til å navigere etter på havet.

Karlsvogna er lett synlig hele året. De to stjernene som danner
"bakveggen" på selve vogna er lette å se, og de peker rett mot
Polaris. (Også kalt Nordstjerna). Tenk deg en linje som starter i
den nedre og går gjennom den øvre stjerna. Forlenger du denne
linjen 5 ganger avstanden mellom de to stjernene - finner du
Polaris.
 
 

Sagnet  om Store og Lille Bjørn - en familietragedie       I sagnet om Store bjørn er Jupiter en sentral skikkelse. Han      forelsker seg i en kvinne som het Callisto, og fikk en sønn med     henne som ble kalt Arcas. Den forsmådde hustru Juno ble sint      og tok en raffinert hevn: Hun forandret Callisto til en bjørn.     Arcas vokste opp og ble en sterk ung mann som var glad i å     gå på jakt. En dag han var ute i skogen på jakt, fikk han øye     på en stor bjørn. Han løp mot den for å drepe den med      spydet sitt, uten å forstå at det var hans egen mor.Og Callisto     kunne ikke snakke til sønnen sin.      Jupiter så at det holdt på å skje en familietragedie nede på     jorda og reddet Callisto ved å forandre Arcas til en bjørn.      Så grep han begge i halestumpen og trakk dem opp på      stjernehimmelen.     På grunn av tyngden på bjørnene, ble halene strukket utover -     slik at de ble lengre enn vanlig bjørnerumper. Derfor tegnes      alltid Callisto og Arcas (Store og Lille Bjørn) med lange haler     på stjernekartene.      (Hentet fra boka "Se opp!)

 
 

Oppgave 1.   Gå til hovedoppslagsboka vår og prøv å                            lære flere stjernebilder.                            (Se opp! På vår egen stjernehimmel)

Oppgave 2.    Søk via "Snarveien" eller i planetariet                            "Romfart og universet" etter flere                            opplysninger om Karlsvogna.

Oppgave 3.    Les  gjennom Jan Qvam's astronomiartikler om                            stjernebildene: (Søk etter artikkelen om sommer-                            himmelen)                            Høsthimmelen                            Vårhimmelen                            Vinterhimmelen

Oppgave 4.    Kjør en ny testrunde i det lille svenske astronomi-                           kurset "Ett læremiddel i stjernebilder."                           Klarte du alle stjernebildene?

Oppgave 5.    Avslutt med en liten runde i planetariet.                           ("Romfart og universet"-spillet vårt)