Av innholdet: 

Karding 
Spinning 
 
 
 
 
 

 
På gården i gamle dager var det stor forskjell på  de arbeidsoppgavene som menn og kvinner hadde. Matmora, dvs. bondekona, hadde ansvaret for alt arbeidet som tjenestejentene skulle gjøre.  

Hvis det var en stor gård, hadde jentene hver sine jobb. Fjøsjenta stelte i fjøset og ble kalt budeie.Hennes oppgave var å melke kyrne og  stelle og fore dyrene. Innejenta eller innejentene måtte lage mat, vaske, bake, spinne og veve. Det ble bakt mest flatbrød, for kornet som ble dyrket passet ikke så godt til  vanlig brød. Ysting og kinning  hørte naturlig med i arbeidet deres. Dette får du vite mer om under  matstell.  

Vannbæring var en av arbeidsoppgavene til kvinnene. Det var ofte et slit. Det trengtes mye vann, både til dyrene og til vask og matlaging. 
Kvinnene hadde et bæretre over skuldrene og ei bøtte på hver side. 

Når storklesvasken skulle gjøres, og det var ikke  
mer enn 2-3 ganger i året, ble hele vaksen kjørt til en stor bekk eller elv, og skylt i den. 

Husbonden hadde ansvaret for alt karene skulle gjøre. 
En av oppgavene var å stelle hesten. Mennene måtte gjøre mesteparten av arbeidet utendørs. Om våren måtte de gjødsle jorda, harve den, og så. Om sommeren måtte de klippe gresset med ljå og på høsten måtte de til med kornhøstinga. Dette får du vite mer om  under Fra korn til mel. 

Om vinteren var det tømmerhogst og tømmerkjøring med hest og slede. På den årstiden skulle også redskaper og materiell repareres eller kanskje det måtte lages en ny kjelke eller slede. I smia ble det lagd kroker og spikrer av jern og her ble hestene skodd. 

I dag er arbeidsoppgavene mye mindre mangfoldig. En kornbonde driver med korn og en sauebonde med sau. 
På den måten blir også de tradisjonelle skillelinjer mellom manns- og kvinnearbeid visket ut. Det er også mye lettere å få kjøpt nye ting i butikken når du trenger det, og moderne hjepemidler har overtatt mye av arbeidet på den gamle gården.