I våningshuset var det gjerne gravd ut en liten kjeller under kjøkkenet. Nedgangen til dette kjellerrommet var gjennom kjellerlemmen i kjøkkengulvet. Lemmen kunne løftes opp og det var en trapp fra kjøkkenet ned i kjelleren.  

Husene ble som oftest bygd av tømmer. Stokkene ble lagt oppå hverandre og lafta sammen i hjørnene. Sprekkene mellom stokkene ble tetta med mose. Bygningstømmeret  var av furu eller gran. Hus av slikt tømmer kan stå i mange hundre år.  

Husene  fikk vanligvis varme fra et ildsted midt på gulvet. Røyken slapp ut gjennom et hull i taket. Dette hullet ble kalt  en ljore. Etterhvert ble ildstedet flyttet til et hjørne og en stor peis ble murt opp. 

Kjøkken, stue og soverom var ofte i samme rom. Et langbord med trebenker og noen kubbestoler var den vanligste innredninga.Et skap og ei kiste og ei klokke som rakk fra tak til golv hørte også med hos noen. 
Vevstolen og rokken hadde fast plass i stua. Sengene var mye kortere  enn det vi er vant med. Folk satt  mye mer oppreist i senga når de sov enn det vi gjør. 

Lyset fikkk de først og fremst fra ildstedet, selvom talglys og tranlamper også fantes. Tran til tranlampene fikk de fra fiskelever. 

Uthusene hadde jordgulv eller steinheller på gulvet. Det ble etterhvert vanlig med tregulv av planker i våningshuset, men i litt tidligere tider var det jordgulv der også. 

Taket var som oftest dekt med torv. Under torva la de flere lag med bjørkenever. Det skulle gjøre at vannet ikke trakk inn. På torvtaket vokste det både gress og blomster, og kanskje et lite tre også. Der det fantes skifer, kunne skiferheller bli brukt til tak. 
 
 I dag står det mange fine gamle hus igjen i bygdene våre. Noen av dem er tatt vare på og flyttet til museum.  
 
 Tilbake