For å ha for til dyrene gjennom vinteren, måtte gresses slås om sommeren. Da ble det brukt ljå. Noe av gresset ble hengt på hesjer til tørk ,og noe ble lagt utover bakken og vendt på, slik at det kunne tørke på begge sider. 

Hesjer  er tråder som er festet til staur som er satt ned i bakken. På disse trådene ble gresset hengt til tørk. Da kunne vannet  renne av, og gresset tørket fort opp etter at det hadde regnet.  
Etterhvert som høyet ble tørt, ble det kjørt inn på låven med hest og vogn. For å lesse høyet i vogna, ble det brukt en høygaffel. 

Det var vanskelig å holde dyra med høy gjenom hele vinteren, og da måtte bonden spe på med mose, tørka løv, kvister og halm. 

I dag er det sjelden man tørker gresset på denne måten. Silogress er mest brukt som for til dyrene. Silo er et lager for fersk gress som skal oppbavares  gjennom vinteren. De fleste siloer er bygd som høye, sylindriske kummer hvor gresset blir fylt i fra toppen. Toppen blir dekket med plast slik at det ikke kommer luft til. Gresset vil da begynne å gjære ved hjelp av bakterier, og etter en stund blir gresset surt. Syren er melkesyre som virker som konserveringsmiddel og gjør at gresset ikke råtner. 

Tilbake