MENY

Sula kommune i 
Møre & Romsdal   
 
 

Starten   

Geografi   

Næringer   

Kultur   

Skoler   

Oppsummering 

Oppgaver   
  
 
 

Forfatter: 
Eivind Vågsether 
6037 Eidsnes 
 
 
  vagsathe@langevag. 
gs.mr.no 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Sula kommune

av Eivind Vågsether
Geografi. 
Øya Sula ligger sør for Ålesund, og det tar ca. 35 min med bil mellom Langevåg og Ålesund by. Vegsundbrua i øst knytter sammen disse to kommunene. Sula er bare 16 km lang og vi har 2 viktige fergesamband i fylket vårt, nemlig Solavågen - Festøya som hører til kyststamveien mellom Stavanger og Trondheim, og fergesambandet Sulasund - Hareid , som er trafikkåra sør-vest mot ytre del av Sunnmøre, - Hareid, Ulsteinvik og mot den ikke ukjente fugleøya Runde. 
Kart over Sula (kilde:Sula kommune,teknisk etat)
 
Berggrunnen i Sula består  av gneis, og i sør er kysten for det meste bratt med berg og ulendt terreng. Nordsida av øya har et helt annet preg, - med lavland og lune viker. På fine sommerdager blir man fort hensatt til Sørlandet i skjærgården utenfor Langevåg. Sør for øya går Storfjorden brei og dyp rett øst- vest i landskapet. Den ender opp i kjente plasser som Tafjord og Geiranger. På nordsida finner vi Borgundfjorden som også går øst - vest i landskapet, og den ender opp inne i Spjelkavika, en forstad til Ålesund. Når torskefisket setter inn for alvor i februar - mars  kan det være trangt om plassen i Borgundfjorden. 
Vi har det høyeste fjellet av alle øyene på Sunnmøre. Vardane ligger på 776 m.o.h. , og her er det en storslått utsikt utover store deler av Sunnmøre.Vi kan skimte flyplassen på Vigra ute i nord-vest og vi ser langt innover Storfjorden i øst. I nord ser vi fjellet Gamlemsveten som dekker store deler av Romsdal og Sunnmøre med tv- og radiosignal. 
Bygdene. 
Kommunen har tilsammen 5 bygder. Den første vi kommer til fra øst er Veibust/Kvasnes - bygda. Her finner vi det største gardsbruket på øya side om side med en svært variert industri. Et av de største transportfirmaene i Norge har sitt hovedkontor og lager her. På sjøsiden  finner vi det trange, men vakre Vegsundet. Dette er en idyllisk perle som også har et historisk sus over seg. Like nedenfor broa på Veibust (Vegsundet) er det ei oppkomme av kildevann. Sagnet forteller at da Kong Olav den Hellige flyktet forbi stedet, ble denne kilden en trøst for hans stridsmenn. 
Den neste bygda Solavågen, ligger rundt innsjøen "Storevalen". Her finner vi stedsnavn som Solavågen, Sunde , Bjørkavåg og Solevågseidet. I 1997 fikk bygda nytt riksveganlegg med en kostnad på over 60 mill kr. Her deler veien seg og kyststamveien går sørover og ender på Solavågen fergekai, der det går ferge til Festøya. 
Måseide / Eikrem ligger midt på øya. Her er det idylliske Eikremvatnet like ved bebyggelsen, og det er godt opparbeida  stier til fjellet.  Her er det også et trafikknutepunkt. Velger vi veien rett frem (V-SV på Rv 61) havner vi på Sulasund fergekai, der MRF har to bilferger i sambandet Sulasund -Hareid. Velger vi å ta til høyre i Mauseidvågen (Rv 657) går veien Nord-Vest hvor den stanser i Langevåg etter å ha passert bygda Fiskarstranda . Her ligger fiskebedrifter og skipsverft side om side. Noen kilometer til og vi havner  i Langevåg. Her stanser veien, og i kommunesenteret bor de fleste av øyas innbyggere. Her holder de fleste av tertiærnæringene til slik som bank, post, bensinstasjon, skoler, bibliotek, sjukehjem osv.  Mellom Ålesund som vi ser rett nord og Sula ligger Breisundet rett vest. På uversdager vasker båra godt innover svaberga i kommunesenteret Langevåg, - men det har også sin sjarm. 
 
Folketallet pr.1.1.98 (kilde Sula kommune)
Postområde Folketall Kvinner Menn
Langevåg 3 713 1 841 1 872
Fiksarstranda 1 119 553 566
Mauseidvåg/Eikrem 724 372 352
Solevåg/Veibust/Kvasnes 1 156 656 591
Ikke oppgitt 224 106 118
SUM 6 936 3 437 3 499
Som vi ser av tabellen har Sula en meget god balanse mellom antallet kvinner og menn.Det er et godt tegn for en kommune som Sula, - kvinnene flytter ikke vekk ! Vi har økende folketall, og med den nye "kontantstøtten" vil vel tallene bare vise en vei, -oppover ! 

Naturen. 
Naturen på øya er svært variert. Sula kommune er som et lite "Norge" i miniatyr. Her finnes alt fra holmer og idylliske skjær til bar- og lauvskog og snaufjell. Det er et flott turterreng sommer som vinter.På vestsida står havbåra rett imot og gjør svaberga glatte og naturen gold, mens i  midtre del av øya er det store skogområder med naturskjønne ferskvann. Her finnes bl.annet hjort, rådyr, rev, 
røyskatt og det er observert flere ørner på øya.Ikke alle hageeiere er nok like begeistret for hjortens herjinger i blomsterbed og på bærtrær. Store deler av Solevågsfjellet er fredet. "Solevågsfjellet Naturreservat", som du ser litt av på bildet til høyre,  er navnet staten har gitt fjellet på indre del av øya. Denne delen av vestlandet har høgste prioritet når det gjelder vern. Staten vil "sikre en kystfuruskog som har et urørt preg og en svært stor variasjon i vegetasjon og skogstruktur". Her ligger høyeste punkt "Trollhaugen" på 263 m o h.. Solevågsfjellet Naturreservat
Sulafjellet. 
På søre Sula er det "verneverdig edellauvskog med et rikt planteliv. Her er også fine fiskemuligheter fra svaberga eller fra båt. Ønsker man å gå over fjellet er det fint å gå opp Sulabakkane (Nøringset) forbi 2 fjellgårder, der den ene fortsatt er bebodd.  Så går "råsa" rett nordover fjellet og vi kommer til det høyeste punktet på Sula, Vardane på 776 moh. Herfra har man god utsikt til alle kanter,- da Sula har det høyeste punktet av alle øyene på Sunnmøre. Rett nord ser man rett  ned i Langevåg sentrum. 
Det er også mulig å gå langs fjæra vestover fra Langevåg og forbi Sætrane og utover til det vestligste punktet på øya, Eltrane. På veien vestover passerer man jernalderbosetningane på Kjellingset, Flesje og Kalvestad. Disse kulturminna er tatt godt  vare på , og det er skilt på alle tre plassene som forteller om  livet  her i jernalderen. 

Dvergdykkeren (Podiceps ruficollis) er en heller sjelden fugl her til lands. Den er mest vanlig i Sør- og Mellom-Europa,- men kan observeres i kyststroka i SørNorge. Den har siden 1973 hekket med noen få par ved Moss og i Sula.Fuglen er ca.25 cm lang, veier 100 - 300 g og er mørkebrun med rødbrune kinn og hals. Nebbet er gulgrønnt. Den hekker i Veddemarka, Djupvikvatnet - Kringlevatnet Naturreservat. 

Gjedda er mest vanlig i vassdraga på Østlandet, -samt noe i Finnmark, Troms og Trøndelag. Vassetvatnet er det eneste gjeddevatnet i Møre og Romsdal, og vi må nesten 300 år tilbake i tid for å finne starten på gjedda sitt opphav her. Amtmann Lillienskiold fikk sett ut gjedder i vatnet , og de har siden formert seg , til "irritasjon for bygdefolket" skriver Hans Strøm om Molvær i Søndmørs Beskrivelse fra midten av 1700 tallet (kilde:gardssoge, Borgund og Giske, bind 3 s394). 
Denne glupske fisken fiskes det mest etter om våren. Den fanges med garn, ruser, snare og sportsredskap. Ei gjedde kan bli opp til 20 kg tung, og vil da kreve et snøre på minst 0,35 mm, -pluss ei kraftig stang. I Vasset Friluftspark er forholdene lagt svært godt til rette for fiske for funksjonshemmede. Jeger og fiskeforeningen har asfaltert gangvei helt ut til flytebryggen slik at rullestolbrukere også kan komme seg ut å fiske, og 
fiskekort fås kjøpt på butikkene. "Skitt fiske"! 
 


Internettadresser: 
Møre og Romsdal reiselivsråd