Dette
er Israels folkets stamfedre. I følge Bibelens tidstabell levde
de ca. 1800 - 1700 f. Kristus. Disse var nomader, bodde i telt, flyttet
ofte og rikdommen deres ble målt i buskap og tjenere.Kvinnene var
mannens eiendom og medhjelper, og hennes fremste oppgave var å være
kone og mor.
ABRAHAM
er den første av stamfedrene. Han er gift med
Sara , som får sønnen Isak på sine gamle dager. I 1.
Mosebok kap.12 står det hvordan Abraham blir kalt til å forlate
sitt land. Senere i kap.17 velsigner Gud ham og inngår en pakt med
Abraham. Pakten sier at Gud skal være Abrahams Gud, og folket Guds
utvalgte folk. Dersom de holdt pakten, så skulle Kanans landet tilhøre
folket for evig.Paktstegnet var å omskjære alle guttebarn når
de var 8 dager gamle.
ISAK,
Abrahams sønn får tvillingsønnene
Esau og Jakob med Rebekka. Jakob lurer til seg førstefødselsretten
sin fra Esau,må først flykte på grunn av broren, men
de blir senere venner igjen.
JAKOB
blir gift med Lea og Rakel og får 12 sønner
og et ukjent antall døtre. Disse 12 sønnene er starten på
Israels tolv stammer. Staten Israel er i dag oppdelt i landområder
som har navn etter disse tolv sønnene.
JOSEF,
Jakobs nest yngste sønn blir farens kjæreste
sønn. Dette skaper misunnelse hos brødrene som selger ham
som slave til Egypt. Etter mye dramatikk havner han som faraos nestkommanderene.
På grunn av hungersnød kommer Jakob og resten av familien
flyttende til Egypt. Først kommer de som gjester men i løpet
av 400 år endrer forholdene seg, og på Moses tid er de slavearbeidere.
Josefs historie kan du lese i 1.Mosebok kap. 37 t.o.m
kap.50