Jazzmusikkens
viktigste kjennetegn er improvisasjon. Alle de forskjellige stilistiske
uttrykksformene som har oppstått siden ca.1920 (man sier at den første
jazzplaten ble spilt inn i 1917 "Orginal Dixiland Jazz Band") er blitt
preget av de musikerene som har gjort seg bemerket i de forskjellige epokene.
Hvordan de ulike musikerne har fremført sitt materiale, har skapt
ulike stiler innenfor jazzmusikken.
Musikken er ofte preget av en rytmisk frasering som det
er vanskelig å skrive ned i det tradisjonelle notasjonssystemet.
Vår kjennskap til jazz bygger derfor mer på plateinnspillinger
enn til noter. Siden det er framføringen som er det viktigste i
jazzmusikken, er det vanlig med såkalte "cover" versjoner – at forskjellige
artister spiller den samme komposisjonen, men gjør musikken til
sin egen ved å framføre den på sin måte. Stiler
innen jazzmusikken kan ofte bli avgrenset ut fra hvordan en artist spilte
i en viss periode i sin karriere. Det har likevel utviklet seg en del forholdsvis
tydlige stilgrupper innenfor jazzmusikken, og det er dette vi se nærmere
på her. |
Dette
er en forholdsvis systematisk framstilling av utviklingen innen jazzmusikken.
Jazzmusikken har levd sitt eget liv, og musikerne har aldri vært
avhengig av å holde seg innenfor en spesiell stilretning. Dette er
derfor bare en tendens vi ser i ettertid:
|