TIL   
 HOVEDSIDA 
 

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

 
 
 
 
TIL TOPPEN 
AV SIDA 
 
 
 
 

TIL  
 HOVEDSIDA  

         Rogn 
         

 "Når det er mye rognebær, blir det lite snø," sier noen. "Når det er mye rognebær blir det også mye snø," sier andre. Rogn tilhører Sorbus-slekten i rosefamilien, en slekt med 80 arter av lauvfellende trær. 11 av artene fins i Norge.  

Rognen vokser over hele landet, fra Lindesnes til Nordkapp, og fins også høyt til fjells. I gamle dager var det knyttet mye overtro til rognetreet. Rognebæra er fin fuglemat. 

Rognekvist med blomst og bær 

(Bilde fra Kunnskapsforlagets Multimedialeksikon)

Litt om rogn og gammel overtro: 
Hvis en førte et spedbarn baklengs gjennom en rognekluft (grein som deler seg i to mindre greiner) ville det motvirke svakhet og sykdom hos barnet. 

Redskap som det var rogn i, kunne ikke hekser og troll forgjøre slik at det førte ulykke med dem. 

Flogrogn er en rogn som setter rot oppe i et eldre tre. Røttene skyter ned gjennom den indre rotne stammen og når marka på den måten. Flogrogn var et enda sterkere tryllemiddel enn vanlig rogn.

Hva bruker vi rogn til? 
  • Den  seige, tunge veden er god brensel.

  • Rognebær kan brukes til gelé, saft og vin.

  • Ung rogn ble mye brukt som fiskestenger før i tida.

  • Barken ble tidligere brukt som dyrefor.

  • Rotveden av rogn kan brukes til knivskaft. Veden blir pen når den behandles med politur.