osp

TIL HOVEDSIDA Ei fjøl av ospeved ser slik ut. TIL TOPPEN AV SIDA TIL HOVEDSIDA	Osp
	Ospa er verdens reddeste tre, heter det, for den skjelver bare ved det minste vindpust. Poplus tremula heter treet på latin. Tremolo er et musikkutrykk som betyr støtvise eller skjelvende toner. Vi kjenner ordet igjen det engelske ordet tremble som betyr skjelve. Grunnen til at ospelauvet skjelver så lett, er de lange bladstilkene som er flattrykte fra sidene. Selve ospebladene er stive og tunge og vipper hele tida uten å finne likevektsleie. De gir fra seg en raslende lyd bare lufta såvidt rører på seg. Ospeblader om høsten (bilde fra Kunnskapsforlagets Multi medialeksikon) Ospa er tvebo (hann- og hunnblomster på hvert sitt tre, og blomstrer på bar kvist tidlig om vårern Om høsten får ospa vakre høstfarger, alt fra gnistrende gult til iltert rødt. Ospa sprer seg svært lett med lange rotskudd (vegetativt), og kan være en plage i hagene. Ospa kan bli ca 25m. høy, og omlag 100 år gammel.
	Når ospa blir gammel, råtner gjerne margen og de innerste vedlagene i stammen, slik at treet blir hult. Slike trær er glimrende bolig for fugler.
	Hva brukes osp til? Osp lager vi fyrstikker av. Det er fordi treet gløder dårlig etter at flammen er slokt. Ospefyrstikker blir derfor temmelig sikre fyrstikker. Ospa kan også brukes som råstoff i sponplate og celluloseproduksjonen. Det ble laget boller, trau og fat av osp. Veden setter ikke smak på mat, og holder seg lys og delikat selv om den blir gammel. Treet er lett å be- arbeide.