TIL   
 HOVEDSIDA 
 
 
 
 

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
EI FJØL AV SVARTOR 
 

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

TIL TOPPEN 
AV SIDA 
 
 
 
 
 
 

TIL  
 HOVEDSIDA  
        Or
I Norge har vi to arter: Svartor (Alnus glutinosa) og gråor (Alnus incana)  

Svartor  
Svartor finnes bare i det sørlige Norge. Langs kysten vokser Svartora opp til Namdalen, i innlandet bare opp til Mjøs-traktene. De nye bladene på svartora er klebrige. (Glutinosa betyr klebrig). Svartora liker best våte, sumpige områder med god jord. Når svartora blir hogd, får trevirket ganske snart en fin gul-rød farge. Svartora kan bli opptil 20m høy. Stammen er mørk, på store trær er barken oppsprukket. 
 

Blader av svartor 
                     Blader av svartor 
(foto:Kunnskapsforlagets multimedialeksikon)
Hunnraklene på ora faller ikke av etter blomstring slik som de gjør på de fleste andre lauvtrær, men blir hengende på som små kongler. Når de er modne utpå høsten, er fargen blitt mørkebrun. (se bildet)  

Bladene på svartora ender ikke i en spiss slik som hos gråora. De er butte i enden, ofte innsvinget med en slags hjerteform (se bildet)  

Gråor  
Gråora vokser over hele landet. Den er lavere enn svartora. Veden er løs og er dårlig som brensel. Gråora blir også rødlig i veden når den er hugget. Stammen er grå, og ganske forskjellig fra svartor-stammer. 

Foruten å formere seg ved frøspredning setter ora nye skudd fra røtter og stamme og formerer seg vegetativt. 
 
  Older er et annet navn på or som brukes nord og vest i Norge. 
 
Hva bruker vi or til? 
 
  • Svartor brukes til møbler.

  • Av gråor ble det laget generator-knott under krigen. Det var drivstoff for biler.

  • Virket brukes i treforedlingsindustrien.