BØK

TIL HOVEDSIDA TIL TOPPEN AV SIDA OSEBERG- SKIPET TIL HOVEDSIDA	Bøk Bøk (Fagus silvatica) vokser bare på få steder i Norge. Best kjent er Bøkeskogen ved Larvik i Vestfold. Det fins også litt bøk litt nord for Bergen, og ellers små forekomster i det sørligste Norge. Hos oss blir bøketreet ca 25 meter på det høyeste, lenger sør i Europa kan det bli 40m. Blodbøk er et innført prydtre med mørke, rødlige blader. Treet blir ofte plantet i hager og alléer.
	Bøkeblader Bøkekvist
	Bøken tåler godt å stå skyggefullt og konkurrerer ut andre trær på mørke steder. Bladverket er tett, og på skogbunnen blir det så mørkt at ingenting vokser der. Bladene springer fort ut om våren, og ikke noe bladverk er lysere grønt enn slikt nysprunget bøkelauv. Utover høsten og vinteren henger de brune bladene lenge på trærne. Bøkeskogen får da et bronse-brunt preg.
	Hva brukes bøk til? Den tunge, harde veden med litt rødlig farge kan brukes til finer i dører og vegger, parkett i golv. Før ble det laget forskjellig redskap av bøketre. I Osebergskipet (fra ca. 850 e. Kr. fant en treredskap av bøk. Bøkenøtter inneholder mye fett, og ble spist av både mennesker og dyr. Griser ble fetet opp ved at de ble sluppet ut i skogen og selv fant seg bøkenøtter. Spon av bøk kan brennes og i røyken kan en henge fisk og kjøtt til røyking.