Prekestolen
I 1676 fikk Mariakirken den spesiell prekestolen. Den
kalles et kunsthistorisk museum, og den ligner ikke på noen annen
prekestol i landet. Sammenlignet med utenlandske prekestoler står
den også temmelig alene. Takket være en minnetavle som fortsatt
henger i kirken, vet vi at den ble gitt i gave til kirken i 1676 av en
gruppe fremtredende kjøpmenn fra Bryggen.
Prekestolen er delvis laget av skilpaddeskinn. Dette
var et heller uvanlig materiale, så man regner med at stolen kan
være laget av et land som hadde tilhørighet med Øst-Asia,
kanskje Holland.
På mange måter er prekestolen i Mariakirken
nokså tradisjonell. Formen på stolen er mangekantet, den har
en rett oppgang med portal, og den er etasjedelt med himling. Det som er
det uvanlige, er himmelglobusen. Den ene halvkulen er innfelt i himlingen
som en kuppel, mens den andre danner stolens nedre avslutning. På
himmelglobusen er det malt motiver fra dyrekretsen, og i tillegg noen andre
figurer og messingstjerner. Tilsammen markerer disse de forskjellige stjernebildene.
Noe annet som er uvanlig er bruken av kristne dyder i
form allegoriske kvinnefigurer. Langs med trappeoppgangen og rundt prekestolen
er i alt åtte av ni kristne dyder representert. Disse er:
-botferdigheten med pelikanen
-klokskapen med slangen
-den nakne sannhet
-kyskheten med to turtelduer
-tålmodigheten med lammet
-håpet med due og restene av et anker
-troen med bok og kors
-kjærligheten med to barn
Den niende er representert i form av et bilde ved siden
av prekestolen.
Alle dydene er altså fremstilt som ulike kvinnefigurer,
og hver av de har symboler som skal gjøre motivet mer synlig.
Under stolen står det barnefigurer som bærer
stolen. Alle figurene, både kvinnene og barna, er barokke.
Den seirende Kristus på toppen av himlingen er
også sjelden. Han står på en kule som skal symbolisere
jordkloden. Den ene foten står på en slange som slynger seg
rundt jorden.