INVENTAR
Alterskapet
Mariakirken er full av store mesterverk. Det praktfulle
inventaret er med på å gjøre kirken til en severdighet.
Kirken rommer blant annet et gullforgylt alterskap, en prekestol fra barokken,
15 store statuer og flotte malerier.
Alterskapet i Mariakirken antas å være et
Lübeck-arbeid fra slutten av 1400-årene. Dette er nok også
det eldste inventarstykket i kirken. Det er et triptykon av eik, malt og
forgylt. Skapet er tredelt med et midtfelt og to svingbare fløyer.
Alterskapet er dekorert med utskårne trefigurer. Både formen
og utstyret er karakteristisk for sin tid. Den største av figurene
er plassert midt på altertavlen. Det er et motiv av Maria med Jesubarnet
på armen. Englene hyller henne, og Maria fremstilles slik som kvinnen
i Johannes' åpenbaring: "Et stort tegn viste seg på himmelen:
En kvinne som var kledd i solen, med månen under sine føtter
og en krans av tolv stjerner på hodet". Det var vanlig at Maria ble
fremstilt på denne måten i 1400-årenes kunst.
Rundt Mariamotovet er det plassert fire helgenbilder.
Disse er Sankt
Olav, pesthelgenen Sankt
Antonius, Sankta
Katharina med sverd og hjul, og Sankta
Dorothea. De to kvinnelige helgenbildene har kanskje kommet med på
grunn av at det fantes et gilde i Bergen som var tilegnet nettopp disse
to.
Oversikt over de andre katolske helgenene finner du her.
På hver av fløyene er det seks apostler.
Alle de tolv apostlene er representert, med unntak av Judas, som er byttet
ut med Paulus. Alle figurene bærer sine symboler og evangeliebøker.
Peter med nøklene og Paulus med sverdet er lett å kjenne igjen.
Øverst på alterskapet står det skrevet:
"Tota spes nostra est in morte
Domini."
Oversatt til norsk betyr det: "Alt vårt håp
er i Herrens død."
Fløyene er som sagt svingbare, sånn at skapet
kan åpnes og lukkes. Åpent skulle skapet bare stå ved
de store høytidene.
Til hverdags skulle dørenes baksider vende ut
mot kirkerommet. Der var det malerier "til daglig bruk".
Kvaliteten var ikke noe dårligere, bare ikke fullt
så overdådig. Det er i alt fire motiver på baksiden av
skapdørene.
Det ene forestiller Maria som tilber det nyfødte
Jesubarnet. Dette motivet var forresten veldig populært i senmiddelalderen.
Det andre maleriets motiv er Kongens tilbedelse.
Det tredje skal forestille legenden om Gregorsmessen
som forteller om en visjon pave Gregor den store skal ha hatt.
Det siste maleriet er Kongens frembæring tempelet,
Marias renselsesoffer og møtet med den gamle Simon.
Til minne om disse begivenhetene feiret man i middelalderen
"kyndelsmess", eller lysmesse, førti dager etter julaften.
Skiftende tider har satt sitt preg på alterskapet. Det har for eksempel blitt overmalt flere ganger. Aller mest forandret ble det i 1680-årene. Da ble det rammet inn med akantusløv og det ble plassert en korsfestelsesgruppe på toppen av skapet. Gruppen står der den fremdeles, men akantusløvet er havnet på Historisk museum i Bergen.
Nå er alterskapet resteurert, så det har fått
tilbake omtrent den samme fargeprakten som det hadde fra begynnelsen.