HISTORIE 

Fra katolsk til luthersk  
  
Hansatiden 

INVENTAR   

Alterskapet  

Statuene 

Prekestolen  

Maleriene  

Orgelet, skipet og bibelen

Forklaringen på haseatenes dominans i norsk handelsliv i senmiddelalderen, er deres organisasjon og kapital. Det var  først og fremst kjøpmennene fra Lübeck som slo seg ned på Bryggen i Bergen. De etablerte seg i området rundt Vågen og Bryggen. På Bryggen dannet de sin egen organisasjon, Det Hanseatiske Kontor, eller Kontoret.  
Kontoret ble bygget opp i tiåret etter 1350. I 1365-1366 vet vi at de hadde valgt egne oldermenn, og etter forslag fra dem vedtok en hansadag egne bestemmelser for sammenslutningen. Hansadagen var navnet på hansaens overordnede organ. Dette gjorde Kontoret til en realitet. Det var en omfattende virksomhet som ble organisert ut fra Kontoret. Hovedsaken var å få tak i fisken som folk brakteinn til Bergen.  

Svartedauden gir nok noe av forklaringen på at hanseatene slo seg ned på akkurat det tidspunktet det skjedde. Pesten gjorde at en del av bymennene døde, og det betydde at tyskerne kunne etablere seg i et tomrom. Tiden etter Svartedauden skapte dessuten muligheter for god fortjeneste. Dette hadde sammenheng med at den norske fisken var etterspurt i Europa, og prisutviklingen for fisken var gunstig. Å satse på Norge ga muligheter for god fortjeneste. 

Kontoret var direkte underlagt byrådet i Lübeck.  
"De kontorske", som de ble kalt, ble aldri integrert i bysamfunnet i Bergen, men levde og fungerte som en egen handelskoloni.  

Virksomheten var organisert i handelsfirmaer eller stuer, med en forvalter eller husbonde som leder for hver stue, og med unggutter - jugens - og eldre drenger - geseller - som hjelpere. Livet og virksomheten var strengt regulert, og de som hørte til firmaet, måtte rette seg etter reglene. Hver nykommer måtte love at han skulle bli boende på Bryggen så lenge han var i Norge. Han kunne ikke stifte familie, for han måtte for all del ikke bli del av det bergenske bysamfunnet! 
Fellesskapet dyrket de i det de kalte "skytningsstuen". Hver av gårdene hadde sin skytningsstue. Det var her de holdt festene sine. 

De kontorske fikk egne kirker. Den ene var Mariakirken og den andre var Martinskirken.  
I 1397 ble det stiftet et gilde for Sankta Katarina og Sankta Dorothea, som alle kjøpmennene ved Kontoret skulle være tilsluttet.  

Grunnleggelsen av Kontoret gjorde at situasjonen for de tyske håndverkerne i Bergen ble endret. Kontoret ville selvfølgelig ha mest mulig kontroll med håndverkerne. Når det gjelder håndverkere, så sto skomakerne i en særstilling i de norske byene. Det var mange grunner til dette. Sko måtte man ha, og i middelalderen var ikke skoene så veldig slitesterke at det gjorde noe! Finere sko ble laget etter mål og ble gjort på stedet. De håndsydde skoene var dyre, så til hverdagsbruk måtte folk flest greie seg med enklere sko. I Bergen finnes det et gatenavn som viser tilbake til skomakervirksomheten i senmiddelalderen. Det er Skostredet som ligger i Vågsbunnen.