|
FRA KATOLSK TIL LUTHERSK
Senmiddelalderen blir ofte omtalt
som krisetid og nedgangstid. Det er ikke vanskelig å skjønne
at Svartedauden og de andre pestepidemiene måtte virke opprivende
og oppløsende.
Folk følte seg hjelpeløse.
De følte seg redde og usikre.
En naturlig reaksjon ble å
søke trøst i håpet om en bedre tilværelse etter
døden. Mange sendte brev til kirken, der de lovet å gi gaver
til kirken mot at kirken kunne love årlige sjelemesser. Dette forklarer
kanskje også at jomfru Maria fikk en større plass i troen.
Hun skulle gå i forbønn for dem som trengte hjelp.
I Europa fikk Maria-dyrkelsen et
oppsving fra 1100- og 1200-tallet, og særlig stor betydning hadde
den i senmiddelalderen. Maria med Jesubarnet ble symbolet på kristen
renhet. Dessuten ser vi det igjen på alterskap og altertavlen. Det
er kanskje ikke noen overraskelse at Mariakirken har alterskap med Maria
som hovedfigur.
Maria fikk en særegen stilling.
Nærmere Gud gikk det ikke an å komme. Etterhvert var det en
egen sosioreligiøs institusjon som fikk betydning i denne sammenhengen.
Det var gildene. De hadde eksistert siden tidligere på middelalderen,
og målet var
å gi enkeltmenneskene trygghet
og vern. Dette var noe som ættesamfunnet ikke kunne gi. Det var mulig
for både menn og kvinner å være medlem av et gilde, men
det forpliktende fellesskapet gjorde at medlemsskapet ble avgrenset til
de som hadde råd.
Et fremtredende trekk ved gildene
i byene var bønnefellesskapet. Dette var karakteristisk for det
religiøse livet i middelalderen.
Fra 1408 til 1766 ble Mariakirken
i Bergen brukt av de tyske kjøpmennene på Bryggen. Hanseatene
dannet sitt eget gilde etter mønster fra hjembyen deres Lübeck.
Etter den tyske perioden fortsatte folk å ha gudstjenester på
tysk i Mariakirken, faktisk helt fram til 1906!
I dag er kirken luthersk og det
holdes "vanlige" gudstjenester der om søndagene. Kirken har vært
i sammenhengende bruk siden helt siden tidlig på middelalderen, og
det gjør at kirken er godt bevart tross sin høye alder.
I sommermånedene er kirken
åpen for turister. En stor prosent av de som besøker kirken
kommer i grupper med guide, men mange velger å gå på
egen hånd.
Storparten er nok utenlandske turister,
men det finnes bergensere som stikker innom også.
|