| MARIAKIRKEN
HISTORIE |
Mariakirken ligger bak Bryggen i Bergen og er byens eldste soknekirke, og samtidig Bergens eldste bevarte bygning. Etter stilen å dømme er kirken bygget en gang på 1100-tallet, mest sannsynlig mellom 1130 og 1170. Fra skriftlige kilder vet vi at kirken brente ved de to store bybrannene i 1198 og 1248. Brannen i 1248 er sannsynligvis den siste som rammet Mariakirken. I hvert fall er det sikkert at den ikke kan ha brent siden slutten av middelalderen. Beviset for denne påstanden er den senmiddelalderske altertavlen som fortsatt står i kirken. I dag har Bergen tre middelalderkirker: Domkirken, Korskirken og Mariakirken. Mariakirken nevnes for første gang i forbindelse
med kong Sverres overfall på kong Magnus Erlingsson i Bergen i 1183.
Når det gjelder byggestilen, var det et typisk trekk ved de bergenske bykirkene i middelalderen at de var helt enkle og rektangulære langkirker uten korutbygg. To kirker i byen skilte seg ut som annerledes. Det var Mariakirken og store Kristkirke. Store Kristkirke lå inne på området der Bergenhus festning ligger. Det som gjorde disse kirkene annerledes, var at de hadde basilikaform. Basilika var opprinnelig en gresk bygningstype. Langhuset
består av et høyt midtskip og to lavere sideskip med særskilte
tak. Det var ganske sjelden at en vanlig soknekirke ble bygget på
denne måten. Mange kjenner igjen byggestilen fra de middelalderske
katedralene.
Mariakirkens portaler er interessante. Kirken har fire
portaler. Vestportalen - den inngangen som er mellom tårnene -
ble bygget etter at kirken sto ferdig. Men på grunn
av vievannsfonten som står rett innenfor døråpningen,
vet vi at vestportalen må ha stått ferdig i løpet av
middelalderen.
I løpet av årene har
kirken vært gjennom større og mindre forandringer. Noen av
forandringene ble fjernet igjen ved en reseurering i 1860-årene.
En av forandringene skjedde i korpartiet. Tidligere hadde kirken den typiske
smale, middelalderske korbuen med skranke, eller lektorium, foran. Denne
ble på midten av 1500-tallet erstattet av en vid bue som sto mer
i stil med det som protestantismens krav til kirkerommet. Det synlige tegnet
på at koret er utvidet, er at vinduene på forlengelsen har
et annet stilpreg enn det resten av kirken har. Men bortsett fra endringen
i koret står kirkerommet akkurat slik det gjorde i den utformingen
det fikk etter brannen i 1248.
|